Arten spermhval (Physeter macrocephalus) er størst av alle tannhvaler. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

spermhvaler

Død dvergspermhval (Kogia breviceps) strandet på South Hutchinson Beach i Florida, USA, 14. september 2016.
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY SA 4.0

Artikkelstart

Spermhvalene er en gruppe blant tannhvalene. Det er to forskjellige familier av tannhvaler som til sammen utgjør spermhvalene.

Faktaboks

Også kjent som
Physeteridae og Kogiidae

I familien Physeteridae finner vi arten spermhval (Physeter macrocephalus) som er vanlig i våre farvann. Den er den største av alle tannhvalene og kan bli helt opp til 20 m lang.

Familien Kogiidae inneholder de to artene dvergspermhval (Kogia breviceps) og liten dvergspermhval (Kogia simus). Ingen av disse er å finne i våre farvann. Som navnene indikerer er de to sistnevnte små arter, dvergspermhvalen kan bli 4,3 meter lang og veie 515 kg mens den lille dvergspermhvalen bare blir 2,7 meter og 280 kg.

Beskrivelse

Typisk for spermhvalene er et stort hode med en butt snute, inne i hodet ligger et fettorgan fylt med spermasettolje. De har en liten og smal underkjeve som ikke rekker frem til forreste del av snuten. Tennene i overkjeven er tilbakedannet og underkjeven er derfor mer et fange- og gripeverktøy enn et tyggeredskap. Spermhvalene er utbredt i alle verdenshav, først og fremst i tropiske og tempererte hav. Alle er dypdykkere og lever hovedsakelig av blekksprut, men også av fisk og krepsdyr.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg