Sonar, tidligere betegnet ASDIC, elektronisk middel for å lokalisere neddykkede undervannsbåter, miner og andre faste gjenstander.

Sonar anvender en sender/mottager (svinger) innebygd i et kammer (dom) under fartøyets bunn eller baug. Fra svingeren sendes en retningsbestemt lydpuls som, når den reflekteres fra f.eks. en undervannsbåt, blir oppfanget av svingeren og registrert på sonarsettets oscilloskop og/eller grafisk avtegnet på avstands- og peilingsapparater. Samtidig gjengis det mottatte ekko i operatørens høretelefoner og/eller i høyttaler. Tidsforskjellen mellom utsendt og mottatt lydpuls gir avstand som, sammenholdt med svingerens retning, horisontalt og vertikalt, gir undervannsbåtens posisjon og dybde. Forskjell i tonehøyde på utsendt og mottatt lydpuls indikerer, pga. dopplereffekt, i hvilken retning undervannsbåten beveger seg (høyere tone: kommer imot, lavere tone, styrer ifra). Kontinuerlig plotting av posisjonene gir nøyaktig kurs og fart. Den første operativt brukbare sonar var utviklet før den annen verdenskrig. Før den tid lokalisertes undervannsbåtene ved sammenligning av lyd mottatt gjennom to eller flere hydrofoner montert i skipsskroget. Dette gav en grov retningsbestemmelse.

Sonaren utnytter den piezoelektriske effekt. Svingeren er bygd opp av planslipte kvartskrystallskiver lagvis montert med mellomliggende metallelektroder. Utsettes svingeren for elektriske impulser, sender den ut lyd. Omvendt, når lydbølger treffer svingeren, frembringer den elektriske impulser. Svingerens form og anvendt frekvens påvirker retningsnøyaktighet og rekkevidde. Lave frekvenser rekker lenger enn høye, men gir dårligere retningsbestemmelse. Lydfrekvensene ligger mellom 1,5 kHz og 20–30 kHz. Varslingssett har lavere frekvens enn angrepssett. Lyden gjøres hørbar for det menneskelige øre ved frekvensblanding i sonarsettet. Utsendt effekt varierer fra noen få til flere hundre kW, og rekkevidden kan variere fra noen få tusen til over 20 000 meter.

Sonar har en rekke begrensninger fordi lydbølgene svekkes når de passerer gjennom vann, og selv stor økning i effekt gir relativt liten økning i rekkevidde. Dernest kommer at lydens hastighet i vann, ca. 1500 m/s, påvirkes av salinitet, temperatur og trykk. Dette medfører at lydbølgene avbøyes i vannlag med vekslende sammensetning; dette gir skyggesoner som undervannsbåten utnytter for å unngå lokalisering. Kystfarvann har spesielt vanskelige sonarforhold. For å motvirke dette anvendes variabel dybdesonar (VDS). Ved hjelp av en nedsenkbar slepebom bringes svingeren opptil flere hundre fot under overflatefartøyet for å komme under avbøyende vannlag. Helikoptre kan føre en lignende nedsenkbar sonar. Undervannsbåt med sonar kan velge ideell dybde og har gode lokaliseringsmuligheter. Støy fra eget fartøy påvirker lytteforholdene og begrenser farten under sonarsøk. Ekko fra bunnformasjoner virker forstyrrende på de mottatte signaler, men kan også utnyttes for å oppnå økt rekkevidde og dekning. Sonar utnyttes også passivt til lytting etter maskin- og propellstøy.

Sonar bidrog i vesentlig grad til alliert suksess i kampen mot undervannsbåtene under den annen verdenskrig. I 1943 ble det senket gjennomsnittlig 22 undervannsbåter per måned.

Det drives omfattende forskning og utviklingsarbeid for å finne frem til forbedrede lokaliseringsmidler. Utviklingen av tauet passiv sonar har økt lokaliseringsevnen. Systemet består bl.a. av en lang flytekabel med et stort antall innebygde sonarbaserte sensorer. Innkomne signaler analyseres av datamaskiner som kan skjelne mellom støy fra undervannsbåt og annen støy.

Sonarprinsippet anvendes i ekkolodd, men lydpulsene er her kun rettet loddrett nedover. Fiskerisonar kan gi nøyaktig informasjon om hvor fisken står og fiskestimens utstrekning og bevegelse. Forskningsfartøyer anvender sonar for forskjellige formål, f.eks. moderne multistrålesonar for meget nøyaktig kartlegging av bunntopografi. Se også sonobøye.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.