Archaeopteryx lithographica

Archaeopteryx, urfuglen. Funnet i Solnhofen i Tyskland, fra sein juratid. Fossilet er en nesten komplett fuglekropp, der også fjærene er bevart.

Tafonomi er den prosessen en organisme gjennomgår fra den dør og begraves til den blir funnet som et fossil.

Faktaboks

Etymologi
av gresk ‘grav, begravd’

Dødsårsak og begraving

En plante, et dyr eller en sopp kan dø på mange ulike måter. For eksempel kan et dyr dø av sykdom, av skade, eller det kan ha blitt angrepet av et annet dyr. Dødsårsak og måten organismen lander på bakken på, betyr mye for hvordan fossilet blir seende ut og hva som blir bevart. Mens noen få fossiler er komplette og med kroppsdelene på riktig plass i forhold til hverandre, er de fleste fossiler ukomplette og forandret.

I de fleste tilfeller blir organismen spist av andre og brutt ned av nedbrytere, og byggesteinene går tilbake i kretsløpene. Dersom noe skal bli et fossil, må denne nedbrytingen hindres, noe som enklest skjer dersom miljøet er oksygenfritt, eller den døde organismen raskt blir begravet, for eksempel av et undersjøisk skred eller en sandstorm. De aller fleste fossiler oppbevares i sedimentære bergarter.

  • Les mer om fossilisering i artikkelen om fossiler.

Avsetningsmiljø og kjemi

Når organismen er død og begravet, blir kroppen endret, noe som kalles diagenese. På hvilken måte dette skjer avhenger av hvilket sediment den ligger i og kjemien rundt. I noen tilfeller blir de opprinnelige byggesteinene i organismen bevart, for eksempel når skjelettet etter et dyr oppbevares, og at det fortsetter å bestå av de samme stoffene som da dyret levde. Ofte skjer dette i kombinasjon med at hulrom i fossilet fylles med andre stoffer.

I andre tilfeller blir kroppen til organismen bevart med riktig form, men med nye stoffer. Dette skjer når molekyler i fossilet erstattes av andre over tid. Slik kan for eksempel en fossil knokkel gi all informasjon om hvordan den ser ut utvendig, men man kan ikke se hvilke stoffer den opprinnelig var bygget opp av.

En tredje mulighet er at selve kroppen løses opp og brytes ned, men at det på forhånd er dannet et avtrykk i sedimentene som viser hvordan den så ut. Dette kan være en naturlig avstøpning av utsiden eller innsiden.

Tiden fram til fossilfunn

Mens organismen ligger i sedimentene, skjer det gjerne flere prosesser. Mange fossiler trykkes sammen og blir flate under vekten av stadig mer sedimenter som avsettes i lag over fossilet. Noen fossiler endres av økt eller senket temperatur. Fossilet kan også bli fraktet til et annet sted på jordkloden som følge av platetektonikk, og deler av det kan bli fjernet av erosjon.

I noen tilfeller blir fossiler funnet av mennesker. Steder med spesielt mange eller unik oppbevaring av fossiler kalles Lagerstätten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg