Paleobiologi er et forskningsfelt som forsøker å forklare livets utvikling basert på analyser av utdødde og nålevende arter, og med bruk av teorier og metoder fra både biologien og paleontologien.

Der klassisk paleontologi beskriver fossiler og plasserer dem i en geologisk og systematisk kontekst, forsøker paleobiologien å forstå hva som kan forklare observerte trender i fossile data ut i fra evolusjonære hypoteser.

Paleontologi er derfor nært knyttet til geologi siden et hovedfokus er å beskrive i hvilke geologiske lag man finner ulike typer fossiler. Paleobiologien er derimot nærmere tilknyttet de biologiske fagene (som økologi, biogeografi og evolusjon) siden hovedmålet er å forstå hvilke prosesser som forklarer livets utvikling.

Mens klassisk paleontologi i stor grad er en deskriptiv vitenskap benytter paleobiologien seg mye av matematisk og statistisk modellering for å utforske og teste evolusjonære hypoteser.

  • Hva forårsaker at arter dør ut?
  • Hvorfor er noen grupper av organismer (for eksempel biller) mye mer artsrike enn andre (som for eksempel urbløtdyr)?
  • Endrer arter seg kontinuerlig eller skjer evolusjon i rykk og napp?          
  • Er evolusjon primært forårsaket av det abiotiske miljøet eller er interaksjoner mellom individer en viktig evolusjonær drivkraft (Rød dronning-hypotesen)?

Selv om fossiler representerer håndfaste bevis for eksistensen av tidligere livsformer og deres evolusjon, ble det fossile materialet lenge ansett for å være for mangelfullt til å kunne brukes for å utvikle evolusjonsfaget.

Mye av dette endret seg da av George Gaylord Simpson utga boka Tempo and Mode in Evolution i 1944. Et hovedargument i Simpsons bok var at trender observert i det fossile materiale kunne forklares ut fra de samme evolusjonære mekanismene kjent fra populasjonsbiologien. Simpson argumenterte med andre ord for at observasjoner basert på fossile data var kompatibelt med slik evolusjonsbiologien ble forstått i den moderne syntesen.

Paleobiologi fikk sitt store gjennombrudd som en selvstendig vitenskapsgren i 1970-årene. I løpet av 1950 og 1960 årene hadde Norman D. Newell foretatt en rekke kvantitative studier av fossile data, og flere av hans studenter leverte de kommende tiårene en rekke viktige vitenskapelige bidrag som gjorde paleobiologi til et aktuelt og mye diskutert fagområde.

Det hittil kanskje viktigste vitenskapelige bidraget fra paleobiologien kom i 1972. Da ble teorien om punktuert likevekt lansert av Stephen Jay Gould og Niles Eldredge. Teorien hevder det fossile materialet indikerer at evolusjon primært skjer i forbindelse med artsdannelse, og at etablerte arter endrer deg seg svært lite.  Teorien om punktuert likevekt hevder altså at evolusjon i stor grad skjer i rykk og napp, og ikke i et jevnt tempo.

Teorien om punktuert likevekt diskuteres fortsatt og anses av mange for å være svært kontroversiell.  

David Sepkoski. Rereading the Fossil Record: The Growth of Paleobiology as an Evolutionary Discipline (University of Chicago Press; 2012) 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.