Disiplin som behandler lagdeling, avleiringsmåte, karakter, alder og fordeling av først og fremst sedimenter og sedimentære bergarter, men også andre lagdelte bergarter.

Stratigrafien kan gi oss opplysninger om rekkefølgen i livets utvikling, klima, geografi, landskap og jordskorpebevegelser i tidligere tider. Hovedprinsippene er at yngre lag alltid ligger over eldre (hvis de ikke har vært forstyrret ved f.eks. foldning), og at lagene kan identifiseres ved karakteristiske fossiler (ledefossiler).

De viktigste stratigrafiske enhetene er:

A) Litostratigrafiske enheter er basert på bergartskarakter (litologi) og kalles (fra de minste til de største) lag, ledd, formasjon, gruppe og overgruppe. Et eksempel er Friggformasjonen, som er en karakteristisk enhet av sandstein under Nordsjøen.

B) Kronostratigrafiske enheter er basert på at bergartslagene er avsatt i et bestemt tidsintervall og står i et relativt eller absolutt aldersforhold til hverandre. De kalles (fra de minste til de største) etasje, serie, system, eratem og eonotem. Et eksempel er triassystemet, som omfatter bergartene dannet gjennom et bestemt tidsrom.

C) Geokronologiske enheter er basert på tidsintervallene bergartslagene er dannet i, målt f.eks. i antall år. De kalles (fra de minste til de største) alder, epoke, periode, æra og eon. Et eksempel er trias eller triasperioden, som er et bestemt tidsrom i Jordens historie.

D) Biostratigrafiske enheter er basert på fossilinnholdet. Hovedenheten her kalles biosone.

E) Sekvensstratigrafiske enheter er basert på enheter som er genetisk sammenhørende og er begrenset av erosjonsflater eller andre flater som representerer manglende avsetninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.