Bakke finmekaniske verksted

I 1946 etablerte Reidar Werner Bakke (1921–2013) firmaet R.W. Bakke, Finmekanisk verksted i andre etasje i en bakgårdsbygning i Storgata 26. Verkstedet startet som underleverandør for andre verksteder, men det trengte snart flere ben å stå på. Dette ledet til produksjonen av mekaniske leketøy. Alle lekene ble tegnet av Bakke selv, og han laget også alt stanseverktøyet som trengtes.

På slutten av 1940-tallet og videre på 1950-tallet utviklet Bakke en rekke forskjellige tog- og bilmodeller. Mange av lekene hadde en opptrekksmotor slik at de kunne gå av seg selv, og en smart frikoblingsmekanisme hindret at fjæren røk. Lekene var også rike på detaljer. De ble pakket i esker med bilder av susende damplokomotiver, arbeidende beltetraktorer og ulende brannbiler.

Bakkes mekaniske leker ble en salgssuksess. Totalt produserte bedriften hans om lag 200 000 leker. Verkstedet hadde fire fast ansatte, og i tillegg ble mye monteringsarbeid satt bort på akkord som hjemmearbeid. I 1962 ble firmaet avviklet, delvis på grunn av en usikker fremtid. Importerte plastleker hadde for alvor begynt å overta en del av markedet.

Utviklingen av en ny tog- eller bilmodell kunne ta over et år. Et togsett bestod for eksempel av rundt 80 deler. De første togene ble laget av sink, senere gikk man over til blikk- og stålplater. Bakke etablerte et eget lakkeringsverksted i Vognmannsgata. Når delene skulle lakkeres, ble de fraktet dit med håndtraller. For at lekene skulle se realistiske ut, ble det også satt på merker og reklame på enkelte av modellene. Eskene ble spesiallaget ved Eskefabrikken i Møllergata.

Lekene ble vanligvis produsert i serier på 3000 eksemplarer og ble solgt over hele landet gjennom et agentfirma. Ofte var årets produksjon bortbestilt allerede i februar.

Bakkes bedrift var typisk for et stort antall industribedrifter i Oslo etter krigen. De hadde få ansatte og holdt til i enkle lokaler. For eksempel hadde verkstedet i Storgata verken toalett, garderobe eller spiserom. Plassmangelen var også en av årsakene til at bedriften ble lagt ned i 1962.

Industriutviklingen i Oslo på 1950- og 1960-tallet innebar at mange bedrifter flyttet ut av indre by og til større og mer rasjonelle fabrikklokaler i områdene rundt. Etter hvert forsvant også mye av den tradisjonelle småindustrien i Oslo.

Da Bakkes bedrift ble avviklet i 1962, var betingelsene for produksjon av leker blitt vesentlig endret. Helt frem til slutten av 1950-årene hadde det vært importforbud på leker og en rekke andre forbruksvarer. Dette importforbudet var borte og konkurransen hadde blitt sterkere.

Reidar Werner Bakke fikk seg jobb på Tandbergs Radiofabrikk i 1962, ikke langt unna Grefsen der han hadde bosatt seg i 1960. Han var konstruktør og innkjøper for radiofabrikken på Kjelsås helt til denne ble nedlagt i 1978. Etter dette tok han pedagogisk utdanning, og jobbet som lærer i håndverk og industrifag i den videregående skolen helt til 1990.

• norsk industrihistorie etter 1940

• Digitalt Museum: Bakke-samlingen hos Norsk jernbanemuseum

• Svein Krogrud. Et produksjonseventyr i miniatyr. Mekaniske leketøy fra Reidar Werner Bakke 1947-1962. Jernbaneverket, Norsk Jernbanemuseum, 2007