havniøye

Havniøye

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Munnen hos havniøye er tett besatt med tenner. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Havniøye er en kjeveløs fiskeart i niøyefamilien. Den blir opptil en meter lang og har svartmarmorert rygg.

Faktaboks

også kjent som:
havlamprett
Petromyzon marinus

Biologi

Av .
Lisens: 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0)

Havniøye forekommer i større elver spredt langs hele kysten. Om våren vandrer de opp i elvene etter å ha vært noen år i havet. De gyter om våren. Hunnen bygger en gytegrop hvor hun legger eggene som blir befruktet av en eller flere hanner. Eggene klekker etter noen uker. Larvene driver nedover til stille steder i elva, der de kan grave seg ned i sand eller mudder. De nesten blinde larvene kalles ammocoetes og lever av å filtrere ut alger, bakterier og dødt organisk materiale fra elvevannet. De lever som larver i 4–5 år før de gjennomgår en forvandling (metamorfose) og vandrer ut i havet som små voksne. Havniøye vandrer så tilbake til vassdrag for å gyte etter en periode i havet, og regnes derfor som en av våre anadrome arter.

Havniøyen lever parasittisk som voksen. Den suger seg da fast på et egnet bytte; dette er ofte fisk som torsk, laks og brugde. Når de har sugd seg fast, rasper de hull på skinnet med sin horntannbesatte sugemunn. Deretter suger niøyen ut blod og kroppsvev, ofte til fisken dør.

Utbredelse

Havniøye finnes i de større elvene i Norge, men er mest vanlig fra svenskegrensen til Midt-Norge. Dessverre er det dårlig oversikt over tilstanden til bestanden i Norge. Artsdatabanken har vurdert arten i forbindelse med den norske rødlisten. I 2015 ble havniøye klassifisert som en nær truet art, hovedsakelig grunnet meldinger om tilbakegang i mange elver i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg