Telemetri, fjernmåling, automatisk overføring av vitenskapelige data eller andre målbare variabler over større avstander ved telekommunikasjon.

Et telemetreringssystem vil som regel bestå av: Signalgiver (transducer) som omformer en varierende målestørrelse til en variabel elektrisk spenning, signalomformer eller koder som overfører data fra ett eller flere målepunkter til en egnet form for transmisjon over et samband, telemetrisamband, som kan være vanlige linjer, radiosamband eller andre overføringsmetoder og filtrering, dekommutering og dekoding som skiller de forskjellige datakanalene fra hverandre og presenterer dem slik de forlot signalgiveren. Signalene kan dermed registreres for lagring, presentasjon og analyse.

Ved analog dataoverføring blir den varierende spenningen fra signalgiveren overført til f.eks. en varierende frekvens (frekvensmodulasjon). Ved digital dataoverføring blir målespenningen oppdelt i intervaller (kvantiseres) ved at den sammenlignes med faste referansespenninger og omformes til en serie pulser, f.eks. pulskodemodulasjon, PCM. Det er ofte behov for å overføre mange forskjellige data over samme sambandssystem. Her finnes to hovedmetoder, frekvensdeling og tidsdeling. Både frekvens- og tidsdelingsprinsippet brukes ved analog dataoverføring. Ved digital dataoverføring brukes vanligvis tidsdeling kombinert med pulskodemodulasjon.

Telemetri brukes f.eks. innen medisin, romfart og viltforskning. Innen viltforskning utstyres dyr med radiosendere for å undersøke viltets vandringer, næringsopptak m.m. Se også jordobservasjon og telemedisin.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.