oppgradering og utvidelse - vannkraft

Oppgradering og utvidelse av vannkraftverk (ofte forkortet O/U) har til hensikt å øke produksjonen av vannkraft i eksisterende anlegg. Oppgradering gir mer effektiv utnyttelse av vannmengden, som kan skje ved å forbedre eksisterende vannveier og inntak gjennom for eksempel å glatte tunnelvegger, eller ved modernisering av turbin eller aggregat. Utvidelser kan skje gjennom å øke kapasitet og slukeevne på vannveier (tunneler), eller ved å hente inn mer vann gjennom økning av magasinkapasitet eller tilleggsoverføringer av vann.

Faktaboks

Etymologi

O/U = Oppgradering og utvidelse

Også kjent som

O/U-prosjekt, rehabilitering, modernisering, effektivisering, tilleggsreguleringer eller opprustning av vannkraftanlegg.

I de fleste prosjekter vil en kombinasjon av både oppgradering og utvidelse gi den største økningen. Det kan enten være økt årsproduksjon (GWh/år) og/eller økt effekt (MW) eller mer optimal drift (bedre inntjening ved at turbiner får bedre virkningsgrad).

Oppgradering og utvidelse ses ofte i sammenheng med nødvendig større vedlikehold, ombygging, utskifting eller modernisering av turbiner og aggregat, dammer eller ved vilkårsrevisjon.

Teknisk-økonomisk potensial

Det verserer noe ulike beregninger av hvor stort potensial for økt effekt som gjenstår i forbindelse med oppgradering og utvidelse av de norske vannkraftverkene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har tidligere anslått forbedringspotensialet til rundt 6 TWh. Det meste av dette er ikke opprustning, men utvidelser. Fagmiljøer på NTNU har beregnet et større teknisk potensial, og sannsynliggjort at det kan dreie seg om 10–20 TWh, dog uten å ha vurdert enkeltprosjekter i detalj eller samfunnsaksepten av mulige utvidelser.

Siden 2000 har 20 prosjekter gitt cirka 4 TWh ny regulerbar vannkraft, og økningen varierte fra 6 til 60 prosent forbedring av tidligere produksjon.

Eksempler på tiltak

Oppgradering handler i hovedsak om å øke produsert energimengde på samme vannmengde (m³/s). Typiske oppgraderinger er tekniske fornyelser i selve anlegget av turbin og aggregat, og bedre utforming av vannveier. Det er mye ny kunnskap og nye kombinasjoner av tekniske løsninger som muliggjør høyere virkningsgrad på samme vannmengde. Denne typen oppgraderinger vil i sum gi mulighet for både økt effekt og økt årsproduksjon, men uten nye, fysiske inngrep i vassdragsnaturen.

Falltap gjennom rørgater eller tuneller kan reduseres med å glatte tunnelene. Dette gjøres for eksempel ved å trekke en duk i rørgaten som reduserer friksjon, eller foreta asfaltering eller fysisk glatting av ujevne tunellvegger. Mindre justeringer på inntak og utslippspunkt kan også redusere falltapet. Det kan også være aktuelt å bore nye og glattere tuneller eller rørgater med større slukeevne (rørdiameter), så kan både falltap reduseres, samtidig som flomtap kan reduseres. Det kan med andre ord være glidende overganger mellom oppgradering og utvidelse.

Eksempler på utvidelser kan være:

  • økt slukeevne (ved å bygge ekstra tuneller eller rørgater)
  • økt damhøyde
  • økt fallhøyde (nytt inntak)
  • flere og/eller nye turbiner (som takler mer variabel drift, og utnytte større spenn i tilsig)
  • flere delfelt som overføres til kraftverket med nye inntak
  • helt nye overføringer (mer vann å utnytte)

Teknologiutvikling har fått ned kostnader slik at det nå er mer lønnsomt å dimensjonere for større slukeevner (fra under to til nærmere fem ganger middelvannføringen). Dette reduserer flomtap for kraftprodusenten, men gir samtidig sjeldnere spyleflommer nedstrøms inntak, som på sikt kan være uheldig for arter som lever i eller i nærheten av vassdraget.

Miljøvirkninger

Som regel vil opprustning av vannkraftanlegg ha liten eller ingen påvirkning på naturmangfoldet, og vil derfor være ukontroversielt. En del utvidelser vil også ha minimale naturinngrep, som eksempelvis ved økt tverrsnitt på kraftverkstuneller, noe som øker slukeevnen. Det gjelder også mindre tilleggsoverføringer, som noen flere bekkeinntak til «takrenne-overføring» eller endret damhøyde for å redusere flomtap.

Større utvidelser, for eksempel tilleggsoverføringer av vannføring fra uregulerte vassdrag eller delnedbørfelt, kan imidlertid være like kontroversielt som helt nye vannkraftprosjekter. Allikevel vil miljøbelastningen per GWh ofte være lavere for oppgradering og utvidelse enn helt nye fornybarenergi-prosjekter ettersom mye av infrastrukturen som veier, kraftanlegg og nettilknytning allerede eksisterer. Energiregnskapet til slike prosjekter regnes å være meget fordelaktig sammenlignet med alle andre energiteknologier, inkludert bygging av nye vannkraftanlegg.

Motforestillingene går ofte på at samlet belastning i et allerede mye utbygd område kan bli for stor.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Lia, L. med flere (2017). Increased generation from upgrading and extention projects. Hydropower and Dams (4): 76-78.
  • Modahl, I.S., Raadal, H.L., Gagnon, L. & Bakken, T.H. (2013) How system boundaries affect the energy indicator results for different electricity generation technologies. Energy Policy . Volum 63, side 283–299.
  • Sørensen, J. med flere (2013). Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022. Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. NVE/Miljødirektorat rapport 2013:49.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg