Kirkebønn er en lengre bønn som har blitt bedt i Den norske kirkes høymesse siden reformasjonen. Den kalles også «Bønn for kirken og verden» og har gjerne faste formuleringer som brukes hver søndag. Den er plassert mellom orddelen (bibellesninger og preken) og nattverden i gudstjenesten. Et ideal er at kirkebønnen skal forberedes og gjennomføres i fellesskap.
Bønnen har forbilder fra den eldste kirke. Den fikk en fast formulering i 1887 og ble flyttet fra prekestolen til alteret i 1920. I høymesseliturgien fra 1977 ble kirkebønnen kalt for forbønn, og den gav anledning til forbønn for aktuelle emner, både private og offentlige spørsmål på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå. Kirkebønnen ble avsluttet med Fadervår. Dette er videreført med den nye gudstjenesteordningen fra 2011 og med mulighet for stor grad av lokale variasjoner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.