En prest drysser aske på hodet til en polsk kvinne, en praksis som fortsatt dominerer for eksempel i Italia og Spania. En akvarell av Julian Falat fra 1881.

Askeonsdag av Julian Falat. CC BY 2.0

Askeonsdag er en benevnelse som brukes i mange land om den første onsdag etter fastelavnssøndag. I den norske kirkes katolske periode (altså før reformasjonen) innledet askeonsdag den såkalte langfasten som varte helt til påske. Betegnelsen askeonsdag kommer av at de angrende syndere fikk drysset aske over hodet eller påført et kors av aske i pannen.

En biskop drysser aske i hodet på en angrende synder. Gutten ved siden av har et brett med aske.

Askeonsdag av (Ukjent)/Den-nordisk-katolske kirke i Bergen. Falt i det fri (Public domain)

Fra og med askeonsdagen ble det slutt på den løsslupne livsførselen og overspisingen som kulminerte på feitetirsdag dagen før. At dagen var en av kirkeårets store botsdager, kom også til uttrykk gjennom liturgien. I middelalderen ble det hengt opp en duk foran alteret som ble hengende i hele fastetiden. Alterskap ble gjerne lukket og helgenbilder dekket til. Før messen ble asken innviet mens det ble lest bønner.

I middelalderen møtte de troende i kirken med botsklær og med aske i håret. Uttrykket å kle seg i sekk og aske er et gammelt jødisk ritual som uttrykk for anger eller sorg. Etter hvert ble det noen steder vanlig at presten tegnet et kors på pannen til alle som var til stede ved gudstjenesten. Dette var et tegn på livets forgjengelighet og menneskenes behov for å angre sine synder og gjøre bot. Under handlingen fremsa presten følgene formular på latin: Memento homo quia pulvis es et in pulverem reverteris. Oversatt blir det: «Husk, menneske, at du er støv, og at du skal vende tilbake til støvet». Dette var Guds ord til Adam og Eva etter syndefallet.

Ved revisjonen av den romersk-katolske liturgi i 1969 ble det innført et foretrukket alternativt formular som er hentet fra Markusevangeliet kapittel 1 vers 15: Vend om og tro på evangeliet.

Askeonsdag blir i dag markert på forskjellig måte av kristne som tilhører ulike trosretninger. Det gjelder katolikker, anglikanere, lutheranere, metodister, presbyterianere og noen baptister. I den katolske kirke er askeonsdag faste- og abstinensdag (man skal ikke spise kjøtt). Biskopene i de nordiske land har gitt disse bestemmelsene en mild fortolkning: «Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig. Abstinens vil si at vi gir avkall på en spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse».

Den romersk-katolske kirkes strenghet når det gjelder sakramentene, gjelder ikke med hensyn til utdeling av aske på askeonsdag. Asken kan deles ut ved et enkelt ritual til alle og det kan skje nærmest hvor som helst. Handlingen kan også utføres av legfolk; asken må imidlertid være velsignet av en geistlig. Ideelt sett skal asken som benyttes, stamme fra palmegreiner som ble brukt ved gudstjenesten palmesøndagen året før. Etter messen blir disse samlet og senere brent. Asken blir ofte blandet med olje.

  • Sven Helander: Askonsdag, Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelaldere, bd. 1.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.