fastetiden (kristendom)

Den kristne fastetiden er en forberedelsestid til påsken. Den innledes med askeonsdag (onsdag etter fastelavn) og varer i 40 dager frem til påske, det vil si til og med påskeaften.

Fastetiden fastlegges i forhold til påsken, noe som er bestemt av hvordan vårjevndøgn og fullmåne faller i forhold til hverandre. Det tidligste fasten kan begynne er 4. februar, det seneste er 10. mars. Fastetiden har seks søndager, første til femte søndag i faste og palmesøndag.

Tidens lengde peker tilbake til fortellingen om Jesu fristelse i ørkenen, som varte i 40 døgn ifølge Matteusevangeliet kapittel 4, vers 2. Søndagstekstene i fastetiden handler for en stor del om den kristnes kamp mot djevelen og de onde makter, og var opprinnelig beregnet på dem som skulle døpes i påsken.

Katolsk faste innebærer at man spiser vesentlig mindre enn man pleier, og at man avholder seg fra å spise kjøtt. I den ortodokse kirke er det viktig å følge kirkens fasteforskrifter, som ikke bare forbyr kjøtt, men også fisk. I de protestantiske kirker er faste ingen religiøs plikt, men ulike former for faste kan praktiseres frivillig.