saturnalia

Vi kjenner lite til festivalens tidlige historie. Festivalen lignet den greske festivalen Kronia, som ble feiret til ære for titanen Kronos (Saturn) i begynnelsen av den attiske kalenderen (tilsvarer juli-august). Den romerske historikeren Livius (59 fvt.–17 evt.) hevdet at både Saturns tempel i Roma og festivalen Saturnalia ble etablert i 496 fvt., etter romernes seier i slaget ved Regillus, men historikere betviler at dette stemmer. Festivalen skal ha gått gjennom flere endringer opp gjennom historien. I det første århundre fvt. varte festivalen i syv dager. Under keiser Augustus (keiser 27 fvt.–14 evt.) ble feiringen redusert til tre dager, men senere ble det bestemt at den skulle vare i fem dager.

Feiringen ble innledet med at en statue av Saturn, hvis føtter var bundet fast resten av året, ble frigjort. Guden ble derfor sannsynligvis sett på som en frigjøringsgud og nyplatonikeren Plotin (205–270 evt.) tolket riten som en frigjøring av sjelen. Det ble også ofret til Saturn foran hans tempel på Forum Romanum. Etter en reform av festivalen som følge av et nederlag mot karthagerne i slaget ved Trasimene-sjøen i 217 fvt., ble det også arrangert en stor bankett for folket.

Saturnalia var en munter fest. Alle hadde fri og man samlet seg i hjemmene. Samfunnsnormene ble snudd på hodet noe som ga feiringen et karnevalsk preg. Slaver fikk fri eller ble for anledningen likestilt med sine herrer. De kunne spise, kle og oppføre seg med større frihet enn resten av året. Det ble innstiftet en liksomkonge, med tittelen Saturnalius princeps, som var herre over festlighetene som besto av god mat og drikke, leker og sang. Man sendte også gaver til hverandre. Gavene kunne være betydelige, for eksempel fra keiseren til embetsmennene, men var oftest små, av symbolsk art (vokslys, småfigurer).

Festivalen var populær, den romerske poeten Catull (84-54 fvt.) omtaler festivalen som «de beste av dager» (14.15). Den ble feiret selv etter at kristendommen ble den dominerende og eneste tillatte religionen i Romerriket i det fjerde århundre evt., da under navnet Brumalia. Man antar at Brumalia ble feiret helt opp til det sjette århundre evt.

Saturnalia ses på som en av tre romerske festivaler som påvirket innholdet i den kristne julefeiringen som ble etablert først på 300-tallet. I tillegg til Saturnalia hentet den kristne julefeiringen elementer fra feiringen til Sol Invictus og Kalendae-feiringene som var korte feiringer ved starten av hver måned. Til tross for at det teologiske innholdet er ulikt, kjenner vi igjen mange av elementene fra Saturnalia i den kristne julefeiringen. Den kristne julen feires på samme tid av året og var også tradisjonelt en populær folkelig feiring fylt med leker, god mat og drikke. Den norrøne julen ble også feiret på samme tid, som en markering av at det gikk mot lysere tider, og det er mye som tyder på at også dette var en feiring som varte i flere dager i hjemmet. Karnevalspreget, hvor samfunnets normer blir snudd på hodet for en kort periode, kjenner vi fra julefeiringer i visse deler av Frankrike og England i middelalderen og fram til tidlig renessanse. Utvelgelsen av en Herre over festlighetene var også et trekk ved julefeiringen i ulike deler av Europa, særlig i Frankrike og Sveits. Skikken med å gi hverandre gaver er i dag en del av julefeiringen.

• Saturn
• romersk mytologi
• Romerriket

• Miller, Daniel (2017). "Christmas. An anthropological lens". HAU: Journal of Ethnographic Theory 7(3), s. 409-442.