Etnografi, studiet av folkenes levesett, blant annet kultur- og samfunnsformer, religion, økonomi. Betegnelsen brukes delvis overlappende med sosialantropologi.

Et vesentlig trekk ved etnografien er at faget særlig har beskjeftiget seg med kultur- og samfunnsformer utenfor den industrialiserte verden og derved økt vårt kjennskap til variasjon og likhetstrekk ved slike former.

Men etter hvert som de tradisjonelle samfunnene i Afrika, Asia, Oseania og andre deler av verden er blitt trukket inn i verdenssamfunnet, har etnografien også beskjeftiget seg med studiet av kultur- og samfunnsendring.

Likeledes har den ved sine intensive undersøkelser i mer «eksotiske» samfunn fått behov for lignende forskning i våre egne, europeiske samfunn for å drive sammenlignende studier.

Tidligere hørte også studiet av menneskets fysiske preg («raser» med mer) inn under etnografien. Dette studieområdet har senere skilt seg ut som et selvstendig fag, fysisk antropologi. I engelsktalende land brukes likevel ordet anthropology oftest om etnografien i sin alminnelighet.

Det er nå blitt vanlig å bruke betegnelsen etnografi om beskrivelser eller analytiske fremstillinger av bestemte folkegrupper, for eksempel en indianerstamme, mens den generelle, sammenlignende delen av faget betegnes som sosialantropologi eller kulturantropologi.

I alminnelig språkbruk har likevel disse betegnelsene ofte samme betydning som etnografi. Faget studerer både materielle og immaterielle kulturer, og har derfor tilknytning både til museer og institutter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.