Maursyre er en kjemisk forbindelse med en stikkende, gjennomtrengende lukt. Maursyre er en fargeløs væske som koker ved 101 °C. Den kjemiske formelen er HCOOH.

Stoffet virker sterkt etsende og blæretrekkende på huden. Det finnes i fri tilstand i maur, brennesler og svette.

Kjemisk er maursyre den enklest oppbygde av fettsyrene og dermed det første ledd i fettsyrerekken. Maursyre virker sterkt reduserende. Ved oppvarming sammen med konsentrert svovelsyre spaltes den i karbonmonoksid og vann. Saltene kalles formiater.

Maursyre dannes ved oksidasjon av metanol, men fremstilles teknisk ved at man leder karbonmonoksid over pulverisert natriumhydroksid ved 6–7 atm trykk og 120–150 °C. Derved dannes natriumsaltet, og maursyren frigjøres ved destillasjon med svovelsyre.

Maursyre brukes teknisk i stor mengde, ofte istedenfor eddiksyre, blant annet til fremstilling av beis i fargeriene eller til avkalkning av lær i garverier.

På grunn av sin antiseptiske virkning brukes maursyre en del til konservering av fruktsaft og grønnfôr (silofôr, se ensilering).

Flere av maursyrens estere, for eksempel etyl og amylformiat, brukes som tilsetning til essenser på grunn av sin fruktlignende lukt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.