Maursyre er en kjemisk forbindelse med en stikkende og gjennomtrengende lukt. Maursyre er en fargeløs væske som koker ved 101 °C. Den kjemiske formelen er HC(O)OH.

Stoffet virker sterkt etsende og blæretrekkende på huden. Det finnes i giftstoffer hos dyr og planter som maur og brennesler, og i svette. Honning inneholder i underkant av 1 promille maursyre.

Maursyre er den enkleste av karboksylsyrene. Den er et reduksjonsmiddel (den reduserer for eksempel gullioner og sølvioner til de respektive metallene) og er ti ganger surere enn eddiksyre.

Ved oppvarming sammen med konsentrert svovelsyre spaltes den i karbonmonoksid og vann, som vist i denne reaksjonsligningen:

HC(O)OH → CO + H2O

Saltene av maursyre kalles formiater.

Maursyre kan dannes ved oksidasjon av metanol eller ved reduksjon av karbondioksid.

Industriell produksjon av maursyre skjer i dag hovedsakelig gjennom av en totrinns prosess. I det første trinnet karbonyleres metanol, hvorpå det dannes metylformiat. I det andre trinnet hydrolyseres metylformiat, og det dannes maursyre:

CH3OH + CO → HC(O)OCH3

HC(O)OCH3 + H2O → HC(O)OH + CH3OH

På grunn av sin antiseptiske virkning brukes maursyre mye i landbruket, særlig ved produksjon av silofôr og rundballer, se ensilering. Maursyre ble tidligere benyttet som tilsetningsstoff i næringsmidler, men er i dag forbudt innen EU.

Maursyre brukes teknisk i store mengder blant annet til fremstilling av beis i fargeriene eller til avkalkning av lær i garverier.

Maursyre har god middrepende effekt og benyttes til dette formålet innen birøkt. Flere av maursyrens estere, for eksempel etyl- og amylformiat, brukes som tilsetning til essenser på grunn av sin fruktlignende lukt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.