HCOOH, fargeløs væske som koker ved 101 °C og har en stikkende, gjennomtrengende lukt. Virker sterkt etsende og blæretrekkende på huden. Den finnes i fri tilstand i maur, brennesler og svette. Kjemisk er maursyre den enklest oppbygde av fettsyrene og dermed det første ledd i fettsyrerekken. Maursyre virker sterkt reduserende. Ved oppvarming med konsentrert svovelsyre spaltes den i karbonmonoksid og vann. Saltene kalles formiater.

Maursyre dannes ved oksidasjon av metanol, men fremstilles teknisk ved at man leder karbonmonoksid over pulverisert natriumhydroksid ved 6–7 atm trykk og 120–150 °C. Derved dannes natriumsaltet, og maursyren frigjøres ved destillasjon med svovelsyre.

Maursyre brukes teknisk i stor mengde, ofte istedenfor eddiksyre, f.eks. til fremstilling av beis i fargeriene eller til avkalkning av lær i garverier. Pga. sin antiseptiske virkning brukes maursyre en del til konservering av fruktsaft og av grønnfôr (silofôr, se ensilering). Flere av maursyrens estere, f.eks. etyl og amylformiat, brukes pga. sin fruktlignende lukt som tilsetning til essenser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.