Karbonylmetaller, også kalt metallkarbonyler, gruppe av molekylære koordinasjonsforbindelser som inneholder karbonmonoksid, CO, bundet til et formelt nullverdig metallatom. Det er særlig innskuddsmetaller som krom, jern, kobolt, nikkel, kobber, molybden, wolfram, ruthenium, osmium og iridium som danner karbonylmetaller. CO-gruppen i karbonylmetaller kan erstattes helt eller delvis av andre grupper, som halogener, hydrogen og ammoniakk. De fleste karbonylmetaller er giftige.

En gruppe av karbonylmetallene omfatter enkjernede forbindelser med bare ett metallatom i molekylet. De er lett flyktige og løselige i organiske løsemidler. Med unntak av heksakarbonylvanadium, V(CO)6, dannes de bare av metaller med like atomnummer. Eksempler: tetrakarbonylnikkel, Ni(CO)4, fargeløs væske, kokepunkt 43 °C; pentakarbonyljern, Fe(CO)5, gul væske, kokepunkt 103 °C; heksakarbonylkrom, Cr(CO)6, fargeløse krystaller som lett sublimerer.

En annen gruppe omfatter flerkjernede forbindelser med flere enn ett metallatom i molekylet. De er mindre flyktige og løser seg ikke eller bare lite i organiske løsemidler. Eksempler: enneakarbonyldijern, Fe2(CO)9, og dodekakarbonyltrijern, Fe3(CO)12.

Noen karbonylmetaller, f.eks. av nikkel og jern, kan fremstilles ved direkte reaksjon mellom fint fordelt metall og karbonmonoksid, eventuelt under trykk og svak oppvarming. Mer generelt benyttes ulike organiske løsningsmidler og reduktive reaktanter i tillegg til CO. Ved oppvarming spaltes karbonylmetallene i metall og karbonmonoksid. Dette nyttiggjøres ved fremstilling av rene metaller, fortrinnsvis av nikkel og jern. Karbonylmetaller anvendes videre til fremstilling av katalysatorer, anti-bankemidler for bensinmotorer m.m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.