Fischer–Tropsch-prosessen, kjemisk metode til fremstilling av bensin og andre flytende hydrokarboner, oppkalt etter tyskerne F. Fischer og H. Tropsch, som 1925–35 førte metoden fra laboratoriestadiet til industriell teknisk anvendelse. Den grunnleggende reaksjon var allerede i 1902 beskrevet av franskmennene Sabatier og Senderens. Utgangsmaterialet er syntesegass, en blanding av hydrogen og karbonmonoksid. Selve den kjemiske reaksjonen foregår ved ca. 200 °C, oftest ved vanlig trykk, i nærvær av en katalysator av kobolt eller et beslektet metall. Syntesegass ble tidligere fremstilt fra kull, og under den annen verdenskrig dannet Fischer–Tropsch-prosessen, sammen med bergiusprosessen, grunnlaget for Tysklands produksjon av syntetisk olje og bensin fra kull. Virksomheten ble nedlagt etter krigen. Syntesegass fremstilles i vår tid hovedsakelig fra petroleum, og produksjon av flytende brensel og drivstoffer fra kull foregår bare i liten utstrekning og under spesielle forhold. Ved en eventuell mangel på petroleum i fremtiden kan kull bli en viktig energikilde og danne basis for storproduksjon av syntetisk olje og bensin. Siden syntesegass også kan fremstilles av naturgass, er Fischer–Tropsch-prosessen og beslektede metoder av potensiell interesse i forbindelse med fremstilling av bensin og andre flytende drivstoffer fra naturgass. Dette gjelder først og fremst i land som har betydelige forekomster av naturgass. Forutsetningen er imidlertid at det finnes eller blir utviklet avansert teknologi som muliggjør lønnsom produksjon. I særlig grad ønsker man her å nyttiggjøre seg metan, som er den viktigste bestanddel av naturgass.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.