asylsituasjonen i Norge 2015 og 2016

I løpet av ettersommeren 2015 var det en kraftig økning i antall asylsøkere som kom til Norge, særlig med bakgrunn fra Syria og Afghanistan. Det totale antallet asylsøkere i 2015 var 31 145. Ikke siden krigene på Balkan på 1990-tallet hadde tilstrømningen vært større.

Fra årsskiftet 2015–2016 ble antallet derimot dramatisk redusert. I løpet av første kvartal 2016 meldte det seg bare 942 nye asylsøkere. Det var mindre enn halvparten så mange som kom til Norge i samme tidsrom året før. I hele 2016 kom det bare 3460 asylsøkere. Den kraftige nedgangen skyldes i hovedsak strengere grensekontroll i våre naboland og i resten av Europa.

Pågangen av nye asylanter som høsten 2015 ville krysse grensen til Norge kom overraskende og plutselig på de fleste. Utover høsten oppjusterte myndighetene prognosen for asylsøkere flere ganger. I 2014 ble det registrert totalt 11 480 søknader om asyl i Norge. Forrige toppår var 2002 da det ble registrert 17 480 asylsøkere. 

Den reduserte tilstrømningen etter årsskiftet 2015–2016 ga Justis- og beredskapsdepartementet grunn til å justere ned anslaget over antall nye asylsøkere på årsbasis. Prognosene hadde vært justert nedover flere ganger da myndighetene i mars senket anslaget fra maksimalt 60 000 til rundt 25 000 som det mest sannsynlige.

De første gruppene med asylsøkere kom over grensestasjonen ved Svinesund. I høstmånedene kom flere over Storskog i Finnmark på grensen mellom Norge og Russland. I desember bremset ankomsten av nye asylanter merkbart opp. Via Storskog kom det ingen nye asylsøkere etter 30. november.

Asylsituasjonen i Norge er en pågående hendelse, og del av en større utvikling med stor økning i antall flyktninger og migranter som kommer til Europa. 

I september 2015 kom det om lag 4900 asylsøkere til Norge. Det var flere enn i hele første halvår. Samtidig med at regjeringen la fram prognose om 33 000 asylsøkere i 2015, varslet den at minst like mange trolig ville komme i 2016. I november sa UDI at det i 2016 kunne bli behov for ytterligere 100 000 nye mottaksplasser.

Den nye utfordringen for myndighetene og det norske samfunnet kom bare et par måneder etter at Stortinget hadde samlet seg om flyktningforliket som innebar at totalt 8000 syriske kvoteflyktninger (fra flyktningeleirer) skulle tas inn i Norge over en treårsperiode.

Mens syriske asylsøkere via Russland var i flertall de første ukene, var andelen afghanere noe større utover i oktober. Også migranter og flyktninger fra Irak, Iran og Etiopia utgjorde en stor del av antallet mennesker som kom. Mange hadde hatt til dels langt og lovlig opphold i Russland før de dro til Norge.

Det høye antallet asylsøkere som kom syklende over Storskog skapte rådvillhet hos norske myndigheter. Det ble blant annet reist spørsmål om russernes motiv for å slippe dem over grensen. Nær 5000 asylsøkere fra over tretti nasjoner kom fra Russland høsten 2015. Norske grensemyndigheter fastslo tidlig at en stor andel av søkerne ikke hadde noe beskyttelsesbehov.

Fra norsk side ble det tatt initiativ til forhandlinger med russerne for å finne muligheter til å bremse ankomsten av migranter, og i tillegg gjøre bruk av returavtalen med Russland. Det ga straks resultater. I desember kom der ingen nye asylsøkere derfra. Utover første halvår 2016 har det vært et fåtall asylsøkere som har krysset den norsk-russiske grensen. Reduksjonen ved grensestasjoner i Sør-Norge ble sett i sammenheng med restriksjoner iverksatt av svenske myndigheter på samme tid for å begrense antallet asylsøkere til Sverige.

Den uventede økningen i antall asylsøkere høsten 2015 overgikk straks mottakskapasiteten i Norge. På ettersommeren ble det opprettet et ankomstsenter i Råde i Østfold med overnattingsplass til 1000 asylsøkere, og noe senere et tilsvarende i Syd-Varanger med kapasitet til 600 personer. I tillegg ble det etablert en lang rekke ulike midlertidige mottak i alle fylker.

Det var i hovedsak eiere av hoteller, feriesentre, campingplasser, rorbuer, nedlagte skoler og militærleire som inngikk avtaler med Utlendingsdirektoratet (UDI). UDI varslet også at etablering av brakkebyer og leie av passasjerskip var aktuelt for å mestre mottaksproblemene.

I april 2016 sendte UDI melding om at det ikke lenger var behov for nye midlertidige akuttmottak. En lang rekke inngåtte kontrakter ble hevet.

Også for kommunene var økningen i antall asylsøkere en stor utfordring. Mottak måtte etableres i stort tempo, uten at kommunene fikk anledning til ordinær saksbehandling. Deretter, når oppholdstillatelse var gitt, ble det kommunenes oppgave å skaffe varig bosted og medvirke til sysselsetting og integrering i lokalsamfunnet.

Statsminister Erna Solberg og styrelederen i KS (Kommunenes Sentralforbund) sendte i midten av november en inntrengende henstilling til alle landets kommuner om å delta aktivt for å løse de ulike problemer som følge av økningen i antallet asylsøkere.

Enslige mindreårige asylsøkere (personer under 18 år) utgjorde tidlig en stor andel av asylsøkerne. Ved årets slutt hadde det kommet 5297 asylsøkere av denne kategori. De fleste var afghanske gutter uten følge av andre nære familiemedlemmer. Denne gruppe asylsøkere ble utpekt som en særlig stor utfordring både økonomisk og med tanke på nødvendig omsorg. Statsminister Erna Solberg uttrykte sterk bekymring og etterlyste særlig fosterhjem. Da ankomsten av nye asylsøkere avtok merkbart i 2016, var antallet enslige mindreårige tilsvarende lite. Derimot steg andelen kvinnelige asylsøkere.

Den kraftige økningen av asylsøkere i 2015 skapte mange nye utfordringer som myndighetene alene ikke var i stand til å mestre. Landsomfattende frivillige organisasjoner og lokale krefter deltok i en mangesidig dugnad.

Røde Kors var til stede på registreringsmottakene i Råde og Syd-Varanger og sørget for nødvendige helseundersøkelser. Det samme gjaldt på de midlertidige akuttmottakene. NOAS drev utstrakt veiledning, blant annet om juridiske rettigheter. Redd Barna satte i gang aktiviteter for barn og ungdom ved en rekke mottak. Norsk Folkehjelp tok initiativ til ulike integreringstiltak i nærmiljøene. Gjennom Norges Idrettsforbund fikk mange idrettslag veiledning og økonomisk støtte til å trekke asylanter inn i idrettsaktiviteter.

Selv om mange lokalsamfunn utover høsten fikk et stort antall asylsøkere i nærmiljøet, resulterte det i få konflikter med de fastboende. I enkelte mindre bygder var det imidlertid misnøye med og uro over at antallet asylsøkere på lokale mottak oversteg antallet fastboende.

I en redegjørelse for Stortinget 13. oktober 2015 varslet statsminister Erna Solberg at økningen i antallet asylsøkere ville medføre 40–50 milliarder kroner i økte offentlige utgifter over en femårsperiode. Dersom andelen enslige mindreårige asylsøkere fortsatte å være høy, ville kostnadene bli atskillig større. I en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet som ble lagt fram 30. oktober, anslo regjeringen en utgiftsramme for 2016 på 9,5 milliarder kroner.

De økonomiske sider ved asylpolitikken skapte sterk politisk dragkamp i Stortinget utover høsten 2015, særlig i samband med behandlingen av statsbudsjettet for 2016. Både Kristelig Folkeparti og Venstre protesterte da regjeringen i tilleggsproposisjonen 30. oktober foreslo å dekke nær halvparten av merutgiftene ved å omdisponere 4,2 milliarder av bistandsbudsjettet for 2016. De påpekte at et slikt grep ville ramme andre fattige grupper, særlig i Afrika. Budsjettbehandlingen endte med at 1,7 milliarder av bistandsbudsjettet ble omdisponert. Også 1,2 milliarder kroner av oljefondet og 1,8 milliarder i redusert skattelette skulle finansiere de ekstra kostnadene med økningen i antallet asylsøkere.

I tillegg ville drøyt to milliarder kroner bli dekket inn ved å kutte i samtlige departementers budsjett.

De akutte praktiske problemene knyttet til økningen i antallet asylsøkere resulterte i et bredt politisk forlik i Stortinget, som samtlige partier utenom SV og Miljøpartiet De Grønne gikk sammen om. Forliket ble inngått i to omganger, det første gjaldt innstramninger i asylpolitikken, særlig med sikte på umiddelbart å bremse tilgangen på asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov, mens det andre handlet om en rekke praktiske integreringstiltak. 

Første del av forliket var basert på en lovproposisjon som regjeringen la fram 13. november og trådte i kraft 21. november. Et av hovedpunktene var at åpenbart grunnløse asylsøkere skulle sendes ut av landet umiddelbart og ikke få asylsøknadene realitetsbehandlet i Norge.

Ifølge forliket skulle det opprettes en ordning med direktefly til de viktige avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov.

Utlendingsmyndighetene fikk dessuten vide fullmakter til å internere asylsøkere i inntil sju dager med sikte på å sende dem tilbake til et trygt tredjeland. Unntaket gjaldt enslige mindreårige og barnefamilier.

For å bremse kostnadsveksten, og samtidig gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge, bebudet regjeringen en rekke innstramninger og kutt i ytelsene. Kontantutbetalingen skulle reduseres, slik at ikke Norge fremsto som økonomisk attraktivt i forhold til sammenliknbare europeiske land.

Det ble bebudet strengere regler for familiegjenforening. Regelen om automatisk opphold hvis asylsøknaden ikke er behandlet innen femten måneder ville dessuten bli opphevet.

Flere av hjelpeorganisasjonene stilte seg sterkt kritisk til regjeringens innstramningstiltak. Det gjaldt blant annet kuttene i kontantytelser og tiltakene for å begrense familiegjenforening. I det politiske miljø mente både SV og Miljøpartiet De Grønne at det brede forliket som ble inngått i november hadde flere negative, sider som særlig ville ramme barnefamilier og svekke integreringsarbeidet. Røde Kors rettet hard kritikk mot Justisdepartementet som ble beskyldt for mangelfull oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere.

Andre del av forliket, om integrering, forelå 16. desember. Et av tiltakene gjaldt asylbarns rett til gratis barnehageplass. Regjeringen ble dessuten bedt om å utrede muligheten for offisiell utdanning av imamer i Norge. I tillegg innebar forliket at kommunene skulle få dekket utgiftene til mottak og integrering. Et annet punkt i forliket gikk ut på at beboerne i asylmottak skal involveres mer direkte i driften av mottaket, og at asylsøkere med helsefaglig bakgrunn skal kunne brukes som medhjelpere til norsk helsepersonell.

Med det brede politiske forliket som grunnlag la innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) 29. desember fram en rekke forslag til innstramninger i utlendingsloven. Et av forslagene var å kreve fire års arbeid eller utdanning i Norge for å oppnå familiegjenforening. Våren 2016 ble dette moderert. Kravet var nå tre år. Et annet forslag gikk ut på at utlendinger må ha vært selvforsørget de siste tre år for å få innvilget permanent oppholdstillatelse.

Listhaug la dessuten fram forslag om at enslige mindreårige asylsøkere bare skal bli innvilget midlertidig  beskyttelse fram til fylte 18 år.

Økningen i asylanter fra Syria ble til å begynne med møtt med velvilje i store deler av befolkningen. Men etter hvert som andre nasjonaliteter ble like dominerende, særlig ved grensestasjonen i Finnmark, steg uroen og skepsisen. Mange la vekt på at kostnadene ville bli for tunge å bære for nasjonen, mens andre fryktet at terrorister og andre kriminelle ville følge strømmen av rettmessige asylsøkere. Mot slutten av året ble også norske asylmottak satt i brann og totalskadet, etter mønster fra andre europeiske land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.