Forbruksforskningsinstituttet SIFO

SIFO sysselsetter om lag 30 forskere (2018). Arbeidet er organisert i to forskningsgrupper: Forbrukerpolitikk og økonomi og Teknologi og bærekraft. Viktige forskningstemaer er husholdsøkonomi, forbrukerpolitikk, bærekraftig forbruk, mat og matkonsum, klær og tekstiler, samt digital hverdag. En rekke ulike felter dekkes i SIFOs forskning, slik som miljø, helse, fattigdom, klima, sikkerhet, tillit, markedsføring, nærings- og produktutvikling.

SIFO samarbeider nært med andre norske og europeiske forskningsinstitutter og universiteter, industri og næringsliv, samt med statlige organisasjoner slik som Forbrukerombudet og Forbrukerrådet. SIFOs forskere siteres i norske medier, og de publiserer i internasjonale akademiske tidsskrifter, i forskningsrapporter og i bøker.

SIFO utarbeider referansebudsjettet, som er en ofte brukt oversikt over alminnelige forbruksutgifter for ulike typer husholdninger i Norge.

Statens forsøksvirksomhet i husstell ble opprettet i 1939 og Statens opplysningskontor i husstell i 1940 for å skaffe og formidle vitenskapelig kunnskap om husstell. Det samme formålet hadde opprettelsen av husmorskoler og husstellundervisning i skolen hatt.

Etter andre verdenskrig tok staten ansvar for beskyttelse av forbrukerne på samme måte som i de andre skandinaviske landene. Det statlige Forbrukerrådet ble opprettet i 1953. Forbruksforskningen ble del av den bredere politiske konflikten mellom Arbeiderpartiets vekt på sterk statlig styring av økonomien og de borgerlige partienes motstand mot regulering. Da regjeringen flyttet de to husstellinstitusjonene til Departementet for familie- og forbrukersaker i 1959, var det et forsøk på å satse på forbruksforskning og ikke husstell. I 1970 ble de slått sammen i det nye Statens institutt for forbruksforskning og vareundersøkelser (SIFV).

Overgangen fra selvforsyning til stadig nye ferdigvarer og forbrukerprodukter forandret husmødrenes hverdag. SIFO og dets forløpere testet gjennom flere tiår mat, tekstiler, vaskemidler og andre varer. Målet var å gi forbrukerne oppdatert og nøytral informasjon om de mange nye produktenes egenskaper og kvalitet.

Den første ansatte i SIFO, direktør Bergliot Qviller Werenskiold, arbeidet med vitaminer inspirert av amerikansk forbruksforskning. Instituttet var da lokalisert på Statens lærerskole i Husstell på Stabekk. Instituttets første publikasjon handlet om c-vitamininnholdet i nyper av ulik modningsgrad.

Laboratoriet arbeidet med testing for offentlige institusjoner, media og næringsliv. Spørsmål om hvorvidt de nye vaskemaskinene vasket like rent som håndvask, og om de slet på tøyet, var viktig i starten. Det samme var testing av den nye fryseteknologien. Senere ble laboratoriene brukt til testing for ordninger som miljømerket Svanen og energimerking.

En samfunnsvitenskapelig forbruksforskning ble diskutert fra begynnelsen av 1960-tallet, men i praksis ble det ikke ansatt mange samfunnsvitere i SIFO før på 1980-tallet. Det samfunnsvitenskapelige preget ble ytterligere styrket i 2013 da Barne- og likestillingsdepartementet besluttet å legge ned SIFOs laboratorium.

I 2016 ble SIFO slått sammen med tre andre institutter under den daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Under HiOA lå både den tidligere husstellærerskolen og den tidligere kvinnelige industriskolen og dermed med de kunnskapstradisjoner SIFO har sitt opphav i.

• Referansebudsjettet
• Forbrukerrådet
• husarbeid
• husmorskole

• SIFO
• OsloMet: Jannike Wehn Hegnes 2006: Forbruksforskning som forbrukerpolitikk 1939 – 1984 SIFO Fagrapport nr. 6 – 2006