vaskemaskin

I Norge er det vanligst for privatpersoner å vaske klær i en frontmatet vaskemaskin som man eier selv

Vaskemaskin er en maskin for rengjøring av tekstiler. Tekstiler blir vasket gjennom en kombinasjon av vann, kjemikalier og mekanisk bearbeiding samt varme (se klesvask). En vaskemaskin er dermed en maskin som blander og beveger skittentøy i vann som er tilsatt vaskemidler, i tillegg til at maskinen ofte også skyller klesvasken i vann gjentatte ganger. Dette kan gjøres på ulike måter, men i Norge er den helautomatiske, elektriske, frontmatede vaskemaskinen med innebygd sentrifuge den dominerende.

Vaskemaskin kan også brukes om maskiner for vask av andre gjenstander, som oppvaskmaskiner og bilvaskmaskiner.

Historie

I andre halvdel av 1800-tallet vokste mengden skittentøy på grunn av økt renslighet, økt brukt av tekstiler og tekstiler som krever hyppig vask, slik som bomull. De tekniske forbedringene skulle lette arbeidet med klesvasken. Den første vaskemaskinen man vet om, var dampdrevet og bygd i 1851. I 1870-årene kom de første amerikanske vaskebrettene i sink. Noen år etter kom vrimaskinen, som husstellspionér Henriette Schønberg Erken mente var «vanskelig å unnvære». Deretter gikk det så å si slag i slag. På slutten av 1800-tallet kom flere ulike hånddrevne vaskemaskiner eller håndvaskeapparater. Ingen av dem skal ha vært særlig overbevisende. I 1869 var rundt 200 patenter på ulike vaskemaskiner bevilget i USA.

De første elektriske maskinene

Reklame
Evalet-vaskemaskin med agiator fra tidlig på 1950-tallet. Produsert av Emaljeverket
Reklame

De elektriske vaskeautomatene ble introdusert i USA i 1925 og de helautomatiske i 1949. Disse amerikanske nyvinningene ble raskt introdusert også i Norge. I 1933 utga «Kommisjonen for prøving av elektriske husholdningsapparater» en meddelelse der seks vaskemaskiner og to vaskeautomater ble prøvd ut. Maskinene ble testet på vaskeevne, slitasje, hygiene, avvanning og forbruk av tid, elektrisitet og vann. Denne rapporten var tidlig i sitt slag, men det var interesse for å teste håndvask mot maskinvask med hensyn til slitasje og vaskeresultat i våre naboland.

Det som særmerker disse tidlige maskinene, var at de var svært ulike i virkemåte, utforming og størrelse. Maskinene var ofte utstyrt med ruller til å klemme vannet ut. Men også for denne delen av arbeidet fantes det flere ulike tekniske løsninger. En av dem var pressmaskin; den hadde en innretning som presset tøyet sammen ved hjelp av vakuumet som oppnås gjennom trykket i vannkranen. På 1960-tallet kunne forbrukeren velge mellom agitator, pulsator, rotor, trommel, ving eller ulike kombinasjoner av disse, men de mange ulike løsningene som preget de tekniske hjelpemidlene fra begynnelsen av 1900-tallet, ble etter hvert færre.

Trommelmaskin

På 1970-tallet gikk trommelmaskin seirende ut av den teknologiske konkurransen og spesielt den helautomatiske varianten. Den teknologisk utprøvende perioden var avsluttet. Likevel var det fortsatt mange som hadde pulsator- og agitatormaskiner i tiåret etter. Dette var eldre maskiner som suksessivt ble byttet ut mot mer moderne modeller. Tidligere tiders vaskeeksperter forestilte seg at vaskemaskiner skulle installeres i vaskerier og ikke i private hjem, men det å eie egen vaskemaskin ble tidlig et mål for folk.

Fra felles til egen vaskemaskin

Den automatiske husholdningsmaskinen ble stadig mer vanlig i private husholdninger på 1950-tallet. Jordbrukstellinga i 1959 viser at 53 prosent av alle husholdninger da hadde vaskemaskin, til tross for etterkrigstidens økonomiske og varemessige knapphet. På 1960-tallet var det helt klart at de private husholdningsmaskinene var den løsningen som hadde fremtiden for seg. «Vaskemaskin er arbeidsbesparende og bør være noe av det første man kjøper av husholdningsapparater» var et av rådene som ble gitt i lærebøker i husstell på 1960-tallet. I 1973 hadde 72 prosent av husstandene dette hjelpemiddelet. I 2002 hadde mellom 95 og 97 prosent av husstandene egen maskin. Vaskemaskin var blitt en del av standardpakken for en alminnelig norsk husholdning.

Miljø

Vann, energi til oppvarming og bevegelse og kjemikalier gir ikke bare rene klær men også miljøbelastning. Vaskemaskiner bidrar vesentlig, ikke fordi hver vask bidrar så mye, men fordi det er så mange maskiner, og fordi de brukes så ofte. Det er nedlagt et stort arbeid i å gjøre vaskemaskinene mindre miljøbelastende. Energimerking har bidratt vesentlig i å redusere energi- og vannforbruket til maskinene. Nyere vaskemaskiner bruker dermed vesentlig mindre ressurser enn tidligere modeller.

Toppmatede vaskemaskinmodeller, altså maskiner hvor tøyet legges i fra toppen, og som bruker en horisontalt roterende motor, bruker vesentlig mer energi og vann enn frontmatede maskiner. Dette skyldes at vann renner ned, og at maskinen må fylles med vann slik at det står over tøyet dersom det roterer horisontalt. Ved en vertikal rotering trengs mye mindre vann for å vaske og skylle tøyet.

Miljøbelatninger fra klesvask og fra vaskemidler er også omtalt i artiklene om mikrofiber og vaskemidler.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Klepp, Ingun Grimstad. (2006). Skittentøyets kulturhistorie. Novus Forlag.
  • Erken, Henriette Schønberg. (1926) Hushjelpen: håndbok for dem som steller hjemme. Oslo, Aschehoug.
  • Bugge, Astrid. (1965) For lut og kaldt vann : storvask blir kulturhistorie. Oslo : Folkemuseet.
  • Christensen, Dorothea, Helga Helgesen, Ingeborg Eidsæther & Aagot Lammers (1964). Husstell : for framhaldsskoler og folkhøgskoler. Oslo: Aschehoug

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg