Støvsuger, oftest elektrisk drevet sugeapparat for rensing av møbler, tepper, gulv osv. for støv; oppfunnet ca. 1900. Støvsuger kan være faststående eller transportabel. Hoveddelene er en sugepumpe, en bøyelig slange hvis spiss føres over det som skal renses, og en beholder hvor innsugd støv bunnfelles. Ved forskjellige arbeidsmaskiner som frembringer støv eller lettere avfall, lar man et rørsystem utgå fra en ekshaustor og forgrenes til hver enkelt maskin. Innsugd luft føres til bunnen av en sylinder med konisk bunn hvor støvet eller andre forurensninger får tid til å bunnfelles. Støvet kan tas ut nedentil, mens renset luft føres langsomt ut gjennom en åpning i sylinderens topp.

Særlig i næringsbygg, men også i en rekke boliger, har det de senere år blitt en økende bruk av sentralstøvsugere. Prinsippet går her ut på at en rekke sugekontakter plasseres på sentrale steder i lokalene. Disse er koblet til et rørsystem som leder til en sugesentral som trekker til seg luften, sentrifugerer støvet ned i en beholder og blåser renset luft ut av huset. Ny luft trekkes inn fra utsiden av sugesentralen. Ved støvsuging kobles en slange med munnstykke til en sugekontakt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.