universitets- og høyskoleloven

Artikkelstart

Universitets- og høyskoleloven er en norsk lov som regulerer universiteter og høyskoler. Formålet til loven er å legge til rette for undervisning, forskning og formidling ved institusjonene. Loven gjelder statlige og private universiteter, vitenskapelige høyskoler og høyskoler som har fått akkreditering (godkjenning).

Faktaboks

Også kjent som

Lov om universiteter og høyskoler, kunngjort 1. april 2005.

Innhold

Loven har blant annet kapitler om akkreditering, ansettelser, adgang til å klage, studentenes rettigheter og plikter, og om NOKUT sin rolle som forvaltningsorgan. Loven har egne deler om organisering av private og statlige institusjoner.

Forskrifter

Loven utfylles av en rekke forskrifter, som forskrift om opptak til høyere utdanning, kvalitet i høyere utdanning og fagskoleutdanning og ansettelser og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.

Organisasjonsform og ledelse

I følge loven skal private universiteter og høgskoler organiseres som aksjeselskap eller stiftelser. Loven regulerer styring og ledelse og ved statlige universiteter og høgskoler er styret den øverste organet og det er særegne regler for rektors åremål og forholdet til styret. Utgangspunktet er at institusjonene har en styreleder som er oppnevnt av departementet og en ansatt rektor. Styret kan imidlertid selv bestemme å ha valgt rektor som styreleder (§9-3).

Akademisk og faglig frihet

Akademisk frihet ble lovfestet i 1989 og i lovens § 1-5 står det at «Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet». Videre sier loven at ansatte som forsker og underviser kan velge tema og metode fritt innenfor rammene av ansettelsesforholdet.

Universitets- og høyskolelovutvalget

I 2018 nedsatte Kunnskapsdepartementet et utvalg som skulle gå gjennom loven, ledet av Helga Aune. Målet med gjennomgangen var å gjøre en helhetlig gjennomgang av alle bestemmelsene i loven, og særlig vurdere strukturen i regelverket, forholdet til tilgrensende lov- og regelverk i tillegg til en rekke øvrige bestemmelser. UH-loven har blitt kritisert for å være utdatert og usammenhengende og universitets- og høyskolesektoren har signalisert at den i større grad bør dekke temaer som livslang læring og akademisk frihet. Utvalget leverte sin utredning i februar 2020 (NOU 2020:3).

Blant de mest omdiskuterte forslagene i utredningen var å avskaffe kjønnspoeng ved opptak til høyere utdanning og at styreleder ved universiteter og høyskoler skal være ekstern (ikke rektor ved institusjonen).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg