steinerskoler

Tanken om en antroposofisk inspirert pedagogikk ble først skissert av Rudolf Steiner i 1907 i skriftet Barnets oppdragelse fra et åndsvitenskapelig synspunkt. Etter første verdenskrig fikk Rudolf Steiner anledning til å realisere tanken da fabrikkeier Emil Molt ønsket en slik skole knyttet til sin fabrikk Waldorf-Astoria sigarettfabrikk, primært for arbeidernes barn, men også for andre interesserte.

Waldorfskolen i Stuttgart åpnet i september 1919. Den bygde på et enhetsskolekonsept der alle elevtyper skulle gå sammen, der gutter og jenter hadde samme fag, der ingen elever gikk klassetrinn to ganger, og der karakterer ble erstattet av uformelle vitnemål. Skolevesenet skulle også anerkjennes som en del av samfunnets åndsliv, med stor frihet fra lovgivers sentralstyring (se tregrening).

Flere skoler ble grunnlagt allerede i Steiners levetid, og det har siden vært en jevn tilvekst av steinerskoler, etter hvert i alle verdensdeler. Norge fikk tidlig to steinerskoler, i Oslo i 1926 og Bergen i 1929. Med Privatskoleloven av 1970 startet en vekst fra to skoler til 34 skoler i 2024, med i overkant av 5000 elever og rundt 800 lærere. På verdensbasis er det i underkant av 1000 skoler, hvorav snaut 300 utenfor Europa.

Steiner kombinerte sentrale ideer fra tidens pedagogiske idémangfold med antroposofien. Karakteristisk for antroposofien er foreningen av forestillinger fra teosofisk okkultisme med ideer fra tysk idealisme.

En grunnide for steinerpedagogikken er den antroposofiske ideen om at barn utvikles i såkalte syvårsperioder. En annen grunnidé er forestillingen om at mennesket består av fire deler: et fysisk legeme, eterlegeme, astrallegeme og et jeg.

Ideer om gjenfødelse og forestillinger om menneskets karma inngår også i det antroposofiske grunnlaget for pedagogikken. Det gjør også Steiners ideer om historiens og jordens utvikling, betydningen av stjernetegn og de fire elementene og temperamentene.

I den steinerpedagogiske praksisen legges det vekt på lærerens muntlige formidling. Steinerskolene bruker derfor i liten grad lærebøker, og elevene lager gjerne sine egne lærebøker.

Håndverksfag og ulike praktiske virksomheter har en stor plass i skolen. Det har også musikk, kunst, tegning, modellering og dans. Elevene deltar gjennom skoleløpet i flere større og mindre oppførelser av klassiske eller moderne teaterstykker, operaer og konserter, og i årstidsfeiringer, markeder med mer.

På steinerskoler undervises det i eurytmi, en type bevegelseskunst som er forstått som en synlig tale og sang. Dette er et eksempel på hvordan Steiners okkultisme kommer til uttrykk i undervisningen. Eurytmien har også en plass i antroposofisk medisin («helse-eurytmi»)

Alle Steinerskolens grunnskoler i Norge har samme læreplaner, mens de videregående trinn har godkjenning etter ulike linjer for fagfordypning, også yrkeslinjer, i tillegg til linjer som gir studiekompetanse.

Steinerskolen har gjentatte ganger vært gjenstand for kritikk på grunn av forankringen i antroposofien. Steinerskoler formidler ikke antroposofiske ideer i undervisningen, men kan defineres som livssynsskoler i den forstand at de pedagogiske prinsippene og forståelsen av mennesket har antroposofien som sin forutsetning.

Kritikerne trekker gjerne fram at det ikke blir redegjort tilstrekkelig for hvordan skolene forholder seg til den antroposofiske okkultismen som ligger til grunn for pedagogikken. For eksempel har kritikere etterlyst en redegjørelse for hvordan læren om de fire temperamenter og forestillingene om reinkarnasjon og karma brukes i vurderingen av elevene. Det blir også stilt spørsmål ved hvordan skolene stiller seg til Steiners hierarkiske lære om menneskeraser. Kritikere har også hevdet at historieundervisningen i steinerskoler er eurosentrisk.

Steinerskolen har også møtt beskyldninger om at den ikke ivaretar elever med helseutfordringer eller ulike lærevansker godt nok.

Steinerskolen er i Norge i dag godkjent som «anerkjent pedagogisk retning» etter Privatskoleloven av 2007. Det innebærer at den er godkjent med en egen generell læreplan der det er redegjort for idégrunnlag og verdisyn, og at lovkravet om jevngod opplæring, som både omfatter grunnleggende ferdigheter og kompetansemål i alle fag, er oppfylt.

Alle steinerskoler i Norge er organisert i Steinerskoleforbundet, som har utgitt tidsskriftet Steinerskolen fra 1938.

• antroposofi

• Forbundet Steinerskolene i Norge
• The Rudolph Steiner Archive, samling av informasjon og materiale angående Steiner og antroposofi
• Steinerkritikk.no, nettsted for nasjonal og internasjonal kritikk av Steinerbevegelsen og antroposofien

• Rudolf Steiner: Antroposofi og pedagogikk. Foredrag i Norge 1921 og 1923, 2008.
• Rudolf Steiner: Almen menneskekunnskap som grunnlag for pedagogikken, 2008.
• Rudolf Steiner: Kunsten å undervise, 1978.
• Erik Marstrander (red.): Menneske først! Steinerpedagogikk i Oslo 1926 – 1996, 1996.
• Hanne Weisser: Undervisningskunst og kunstnerisk undervisning. Idé og erfaring i Steinerskolen, 1999.
• Svein Bøhn, Peter Normann Waage og Cato Schiøtz (red): Liv laga. Erfaringer fra Steinerskolen, 2010.
• Kristin A. Sandberg og Trond K. O. Kristoffersen: Det de ikke forteller oss. Steinerskolens okkulte grunnlag, 2010.
• Peter Staudenmaier: Why Waldorf Education Needs Critical Historical Perspective. I: bildungsgeschichte.de, Berlin 2021. DOI: https://doi.org/10.25658/ctxc-en51
• Anne-Mette Stabel og Frode Barkved, Three Discourses of Waldorf Education in Norway.I: Ann Cathrin Hoffmann 0g Marc Fabian Buck, Critically Assessing The Reputation of Waldorf Education in Academia and the Public; Early Endeavours of Expansion 1919-1955. Bind 1. London og New York: Routledge 2024.