Fruktaner er en vannløselig lagringsform av karbohydrater i planter. Fruktaner er polymerer av fruktose som finnes i vakuoler i røtter eller rotstokk, i motsetning til stivelse som er lagret i plastider. Fruktaner finnes både som lineære og greinete molekyler. Fruktaner er opplagsnæring i flere matvarer som artiskokk, asparges, løk, purre, hvitløk, sikori, og i kornslagene (rug, hvete, bygg, havre), men ikke i ris.

Fruktaner består av mange molekyler fruktose festet til ett molekyl sukrose. Fruktaner deles inn etter typen bindinger:

Mengden fruktaner øker ved kuldeakklimatisering og kjølige vekstforhold, og gir økt tørke- og kuldetoleranse. Fruktaner med et lite antall fruktose kalles oligofruktaner.

Fruktaner blir ikke nedbrutt i tynntarmen hos mennesker, men passerer videre til tykktarmen hvor de som følge av sin vannløselighet er en lett tilgjengelig energikilde for bakterier. De regnes derfor til FODMAP-gruppen av karbohydrater, som kjennetegnes ved å gi høy fermentering og gassdannelse i tarmen, og som derfor kan gi fordøyelsesproblemer hos enkelte, avhengig av mikrobiomet. Dessuten inneholder frø som erter og bønner vannløselige oligosakkarider i raffinosefamilien som kan gi lignende effekter, noe også polyoler kan.

To molekyler med sukrose blir koblet sammen og danner trisakkaridet kestose. Kestose er utgangsmateriale på videre påhekting av fruktose-molekyler i fruktaner, katalysert av fruktosyltransferaser.

sukrose + sukrose → glukose-fruktose-fruktose (1-kestose) + glukose

Neokestose (gresk neos – ny, ung) er et greinet oligofruktan med 5-10 fruktosemolekyler, hvor fruktose er bundet til fruktose i kestose med β-1,2-glykosidbinding, men hvor fruktose også er bundet til til glukose i kestose med en β-2,6-glykosidbinding.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.