Fruktaner, lagringsform av karbohydrater i planter. Polymer av fruktose som finnes i vakuoler i røtter eller rotstokk, i motsetning til stivelse som er lagret i plastider. Fruktaner finnes både som lineære og greinete molekyler. Består av mange molekyler fruktose festet til ett molekyl sukrose. Fruktaner med fruktose i  β-2,6 bindinger kalles levaner (phleiner) og er vanlig i grasfamilien. Inuliner er fruktaner med fruktose β-1,6 bindinger og finnes i kurvplante-, lilje- og løkfamilien. Mengden fruktaner øker ved kuldeakklimatisering og kjølige vekstforhold, og gir økt tørke og kuldetoleranse. Fruktaner med et lite antall fruktose kalles oligofruktaner. Fruktaner blir ikke nedbrutt i tynntarmen hos mennesker, men kommer ut i tykktarmen hvor de er karbohydratkilde for bakterier.

To molekyler med sukrose blir koblet sammen og danner et trisakkarid, kestose, og det er kestose som er utgangsmateriale på videre påhekting av fruktose-molekyler i fruktaner, katalysert av fruktosyltransferaser.

sukrose + sukrose → glukose-fruktose-fruktose (1-kestose) + glukose

 Neokestose (gr. neos – ny, ung) er et greinet oligofruktan med 5-10 fruktosemolekyler, hvor fruktose er bundet til fruktose i kestose med β-1,2-glykosidbinding, men hvor fruktose også er bundet til til glukose i kestose med en β-2,6-glykosidbinding.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.