Katalyse er det at noen stoffer øker hastigheten av kjemiske reaksjoner uten å være en del av selve reaksjonen. Det vil si at disse stoffene ikke er en del av utgangsstoffene eller produktene av reaksjonen, og at de heller ikke brukes opp eller forandres.
Slike stoffer kalles katalysatorer.
Katalytiske reaksjoner deles i homogen katalyse og heterogen katalyse, i tillegg til auto-katalyse.
I homogen katalyse er både katalysatoren og de reagerende stoffene jevnt fordelt i samme homogene fase, enten væske eller gass.
Et eksempel på homogen katalyse er fremstilling av svovelsyre etter den såkalte blykammermetoden.
Heterogen katalyse foregår ved overflaten til en annen fase enn den som de reagerende stoffene befinner seg i. Katalysatoren og de reagerende stoffene er altså atskilt gjennom en grenseflate.
Heterogen katalyse involverer typisk reaksjoner hvor katalysatoren er et fast stoff og reaktantene foreligger i løsning eller som gass.
Heterogen katalyse kalles også kontakt-katalyse, og katalysatoren kan kalles kontakten eller kontaktstoffet.
Et eksempel på heterogen katalyse er Haber–Bosch-prosessen for fremstilling av ammoniakk med metallisk jern (tilsatt noe aluminium-, kalium- og kalsiumoksid) som katalysator.
Det finnes også situasjoner mellom typisk homogen og heterogen katalyse.
Auto-katalyse er en kjemisk reaksjon som fører til dannelse av et stoff som virker som katalysator for reaksjonen. En slik reaksjon vil gå tregt til å begynne med, men etter hvert som det katalytisk virksomme reaksjonsproduktet dannes, øker reaksjonshastigheten.
Heterogen katalyse brukes ved fettherdning, oljeraffinering, omdannelse av naturgass til mer høyverdige hydrokarboner, nedbryting av langkjedede hydrokarboner, fremstilling av hydrogen fra oljeprodukter og tallrike andre prosesser.
For livsprosessene i alle levende organismer spiller katalyse en fundamental rolle. En hel rekke av livsfunksjonene, som åndedrettet, fordøyelsesprosessene med flere, reguleres av katalytiske prosesser som forløper med stor hastighet. De katalytisk virkende stoffer ved disse prosessene er forskjellige enzymer.
Begrepet katalyse ble innført av Jøns J. Berzelius i 1835, men først Wilhelm Ostwald på begynnelsen av 1900-tallet definerte begrepet slik vi bruker det i dag. For det fikk han Nobelprisen i kjemi i 1909.
Kommentarer
26. mars 2017 skrev Vibeke Roggen
Etymologien for ordet katalyse er ikke riktig. Ordet kommer av gresk katálysis, som betyr oppløsning.
Siden det sammensatte ordet fins på gresk i antikken, ser jeg ingen grunn til å dele opp. Det er heller ingen grunn til å transkribere gr. kappa med bokstaven c. Og formen 'lysein' er direkte gal; infinitiven av grunnverbet er lyein.
26. mars 2017 svarte Bjørn Pedersen
Takk, du kan mer enn meg. Jeg skal rette det. Mvh Bjøen
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.