Katalyse er når somme stoff aukar farten av kjemiske reaksjonar, utan å vere ein del av sjølve reaksjonen. Det vil seie at desse stoffa ikkje er ein del av utgangsstoffa eller produkta av reaksjonen, og at dei heller ikkje blir korkje brukte opp eller forandra.

Faktaboks

Uttale
katalˈyse
Etymologi
frå gresk katálysis, ‘oppløysing’

Slike stoff blir kalla katalysatorar.

Ulike typar

Me deler katalytiske reaksjonar inn i homogen katalyse og heterogen katalyse, i tillegg til auto-katalyse.

Homogen katalyse

I homogen katalyse er både katalysatoren og dei reagerande stoffa jamt fordelte i same homogene fase, anten væske eller gass.

Eit døme på homogen katalyse er framstilling av svovelsyre etter den såkalla blykammermetoden.

Heterogen katalyse

Heterogen katalyse finn stad ved overflata til ein annan fase enn den dei reagerande stoffa befinn seg i. Katalysatoren og dei reagerande stoffa er altså skilde gjennom ei grenseflate.

Heterogen katalyse involverer gjerne reaksjonar der katalysatoren er eit fast stoff og reaktantene er ei løysning eller ein gass.

Heterogen katalyse blir òg kalla kontakt-katalyse, og katalysatoren kan då kallast kontakten eller kontaktstoffet.

Eit døme på heterogen katalyse er Haber–Bosch-prosessen for framstilling av ammoniakk, med metallisk jern (tilsett noko aluminium-, kalium- og kalsiumoksid) som katalysator.

Det finst også situasjonar som ligg mellom typisk homogen og heterogen katalyse.

Auto-katalyse

Auto-katalyse er ein kjemisk reaksjon, som fører til danning av eit stoff som sjølv verkar som katalysator for reaksjonen. Ein slik reaksjon vil gå tregt i starten, men etter kvart som det katalytisk verksame reaksjonsproduktet blir danna, aukar reaksjonsfarten.

Bruk

Heterogen katalyse blir brukt til feittherding, oljeraffinering, omdanning av naturgass til meir høgverdige hydrokarbon, nedbryting av langkjeda hydrokarbon, framstilling av hydrogen frå oljeprodukt og mange andre prosessar.

For livsprosessane i alle levande organismar spelar katalyse ei fundamental rolle. Ei heil rekkje av livsfunksjonane, som andinga, fordøyingsprosessane med fleire, blir regulerte av katalytiske prosessar, som går med stor fart. Dei katalytisk verkande stoffa ved desse prosessane er ulike enzym.

Historie

Begrepet katalyse vart innført av Jøns J. Berzelius i 1835, men først Wilhelm Ostwald på byrjinga av 1900-talet definerte omgrepet slik me brukar det i dag. Dette fekk han Nobelprisen i kjemi for i 1909.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar (2)

skreiv Vibeke Roggen

Etymologien for ordet katalyse er ikke riktig. Ordet kommer av gresk katálysis, som betyr oppløsning. Siden det sammensatte ordet fins på gresk i antikken, ser jeg ingen grunn til å dele opp. Det er heller ingen grunn til å transkribere gr. kappa med bokstaven c. Og formen 'lysein' er direkte gal; infinitiven av grunnverbet er lyein.

svarte Bjørn Pedersen

Takk, du kan mer enn meg. Jeg skal rette det. Mvh Bjøen

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg