Elektronegativitet, mål for evnen et atom A har til å trekke til seg et elektronpar som det har felles med et annet atom B i en binding A:B. Hvis A er mer elektronegativt enn B vil elektronparet som binder dem sammen trekkes mot A.

Elektronegativitetsbegrepet er ett av kjemiens nyttigste hjelpemidler til å rasjonalisere reaksjoner og bindingsforhold. Begrepet ble innført av Linus Carl Pauling, som gav det mest elektronegative grunnstoffet fluor verdien 4,0 og beregnet verdien for andre grunnstoffer relativt til dette fra termodynamiske data.

Et klassisk eksempel er vannmolekylet, hvor oksygen med elektronegativitet 3,5 (se tabellen) mot hydrogen 2,1 (se nedenfor)  forklarer at O-H bindingen er polar. Da H2O-molekylet er vinklet blir hele molekylet  polart, en dipol, med negativ pol på oksygenatomet og en positiv pol midt mellom hydrogenatomene.

Elektronegativiteten øker fra venstre mot høyre i grunnstoffenes periodesystemalkalimetallene (gruppe 1) er de minst elektronegative, halogenene (gruppe 17) de mest elektronegative. Elektronegativiteten avtar nedover i en gruppe som vist i tabellen. Hydrogen er vanskelig å plassere i grunnstoffenes periodesystem. Elektronegativitetsverdien for H er 2,1.

Elektronegativitetsverdiene for d-metallene ligger mellom verdien for grunnstoffet i gruppe 2 og gruppe 13 stigende fra venstre mot høyre i hver periode og avtagende nedover i hver gruppe.

Forskjellen mellom elektronegativiteten til to atom, bundet til hverandre, sier noe om graden av ladningsforskyvning i bindingen mellom dem. Jo større forskjellen er, desto mer er elektronparet forskjøvet over mot det atomet som har størst elektronegativitet, og desto sterkere ionekarakter sier vi bindingen har.

  • Er forskjellen fra 0 til 0,5 er bindingen en upolar kovalent binding.
  • Er forskjellen fra 0,5 til 1,7 er bindingen en polar kovalent binding.
  • Er forskjellen større enn 1,7  er bindingen en ionebinding.

Metallet wolfram er hardt fordi bindingene er kovalente (elektronegativitet ca. 1,7), mens de myke alkalimetallene med elektronegativitet mellom 1,0 til 0,7 danner nesten rene metallbindinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.