Elektronegativitet er et mål for evnen et atom har til å trekke til seg et elektronpar som det har felles med et annet atom i en kjemisk binding. Elektronparet som binder to atomer sammen, vil trekkes mot det mest elektronegative atomet.

Elektronegativitetsbegrepet er ett av kjemiens nyttigste hjelpemidler til å rasjonalisere reaksjoner og bindingsforhold. Begrepet ble innført av Linus Carl Pauling, som gav det mest elektronegative grunnstoffet, fluor, verdien 4,0. Verdien for andre grunnstoffer ble beregnet relativt til dette fra termodynamiske data.

Et klassisk eksempel på forskjell i elektronegativitet er vannmolekylet. Oksygen har elektronegativitet 3,5, mens hydrogen har 2,1. Dette forklarer hvorfor O–H-bindingen er polar. Siden H2O-molekylet er vinklet, blir hele molekylet polart. Det blir en dipol, med negativ pol på oksygenatomet og en positiv pol midt mellom hydrogenatomene.

Elektronegativiteten øker fra venstre mot høyre i grunnstoffenes periodesystem. Alkalimetallene (gruppe 1) er de minst elektronegative, og halogenene (gruppe 17) er de mest elektronegative. Elektronegativiteten avtar nedover i en gruppe, som vist i tabellen under og i figuren.

Hydrogen er vanskelig å plassere i grunnstoffenes periodesystem. Elektronegativitetsverdien for H er 2,1.

Elektronegativitetsverdiene for d-metallene ligger mellom verdien for grunnstoffet i gruppe 2 og gruppe 13, stigende fra venstre mot høyre i hver periode og avtagende nedover i hver gruppe.

Forskjellen mellom elektronegativiteten til to atomer som er bundet til hverandre, sier noe om graden av ladningsforskyvning i bindingen mellom dem. Jo større forskjellen er, desto mer er elektronparet forskjøvet over mot det atomet som har størst elektronegativitet, og desto sterkere ionekarakter sier vi bindingen har.

Metallet wolfram er hardt fordi bindingene er kovalente (elektronegativitet ca. 1,7), mens de myke alkalimetallene med elektronegativitet mellom 1,0 til 0,7 danner nesten rene metallbindinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.