Fluor danner forbindelser med alle grunnstoffene unntagen de tre lettelse edelgassene helium, neon og argon.

Om grunnstoffet se fluor. Den mest kjente uorganiske forbindelse av fluor er fluoritt. Den mest kjente organiske forbindelsen er teflon.

Ioneforbindelsene fluor danner med andre grunnstoffer kalles fluorider. Egenskapene til fluorider er forskjellig fra klorider, bromider og jodider.

De uorganiske fluorider kan deles i flyktige og ikke-flyktige, og de ikke-flyktige kan videre deles i to undergrupper.

De er bygget opp av positive metallioner og negative fluoridioner, F. Typiske eksempler er alkalimetall- og jordalkalimetallfluoridene f.eks. natriumfluorid NaF og kalsiumfluorid CaF2 (fluoritt)

Det mest kjente er kaliumhydrogenfluorid som anvendes til fremstilling av fluor.

De danner tredimensjonale nettverk av F-koordinasjonspolyedre. Et eksempel er aluminiumtrifluorid, AlF3. Hvert aluminiumatom er omgitt av seks fluoratomer som danner et oktaeder. Stoffet brukes som tilsattsstoff i produksjonen av aluminium.

De flyktige uorganiske fluorider er molekylforbindelser. Eksempler er hydrogenfluorid, HF, bortrifluorid, BF3, og silisiumtetrafluorid, SiF4. Bindingstypen er polar-kovalent.De har lave smelte- og kokepunkter og er reaktive. Kationet har oftest et høyt, ofte det høyest mulige oksidasjonstrinn. Forbindelsene er vanligvis fargeløse og fluor-anioner som AlF63 og SiF64, er meget stabile. Dette er årsaken til at noen metaller som ikke løses av andre syrer, f.eks. titan og zirkon, løses av flussyre. Fisjonabelt uran \(\ce{^235_92U}\) til kjernereaktorer konsentreres i form av det flyktige uranheksafluorid \(\ce{^235_92UF6}\), som deretter reduseres med hydrogen og magnesium til metall. Fluorider benyttes som tilsetningsstoffer til smelting ved elektrolyse av aluminium.

Et stort antall organiske fluorforbindelser er kjent. De kan betraktes som avledet av tilsvarende organiske hydrogenforbindelser ved at hydrogenatomer er blitt erstattet med fluoratomer.

Organiske fluorforbindelser har viktige tekniske anvendelser, som smøremiddel, isolasjonsstoff, impregneringsmiddel for tekstiler, lær og papir, brannslokningsmiddel, metallbehandlingsmiddel, som utgangsstoff for fremstilling av viktige høypolymere plaststoffer. Eksempler er det fullstendig fluorerte tetrafluoroeten, F2C = CF2, som ved polymerisasjon gir det viktige plaststoffet teflon. Andre eksempler er de delvis fluorerte metanderivater CF2Cl2, CF3Cl og CF3H, som under navn av freon i stor grad tidligere ble brukt som kjølevæske i kjøleskap, fryseanlegg, og som drivstoff i aerosolbokser («spraybokser») m.m. Slike gasser er nå forbudt pga. deres skadelige virkninger på det beskyttende ozonlaget som omgir Jorden.

Alle uorganiske fluorider som er merkbart løselige i vann, er giftige ved svelgning. Selv så lite som 150 mg natriumfluorid kan fremkalle alvorlige forgiftninger og 5–10 g er dødelig dose ved en legemsvekt på 70 kg. Kronisk fluorforgiftning, fluorose, hos mennesker vil kunne oppstå gjennom opptak av 0,2–0,4 mg per dag per kg legemsvekt gjennom meget lang tid. Hos mennesket er kronisk fluorforgiftning sett bl.a. hos kryolittarbeidere, men symptomene er her oftest mindre dramatiske; de kan imidlertid føre til total invaliditet pga. forkalkninger i sener og muskelfester.

En indikasjon på et mildt overskudd av fluorid er dannelsen av brune flekker på tennene. Den vanlige kilde for slike små mengder av fluorider er drikkevannet, men for å fremkalle en mer alvorlig flekkdannelse, må drikkevannet inneholde mer enn 12–14 mg fluorid per liter. Det ansees som utvetydig fastslått at et fluoridinnhold i drikkevann på 1 mg per liter virker forebyggende mot tannkaries, og at en daglig tilførsel av slike små mengder fluorid motvirker knokkelskader hos eldre mennesker. På huden kan løselige fluorider pga. hydrolyse til flussyre fremkalle sviende sår som vanskelig leges. Ved hud- og øyeskader må det straks foretas omhyggelig vasking med rikelige mengder vann, og lege bør søkes.

De fysiologiske virkninger av organiske fluorforbindelser er pga. deres store mangfoldighet mer kompliserte. Mettede karbonfluorider ansees for å være verken giftige eller narkotiske. Fri monofluoroeddiksyre, CH2FCOOH, er derimot f.eks. årsak til flere tropiske planters store giftighet. Estere av monofluorofosforsyre, H2FPO3, er kjent som nervegasser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.