britemesse

«Den porträttlika Birgitta», trolig fra Birgittaalteret innviet 1392.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Det er stor variasjon når det gjelder primstavmerkene på britemesse.
Primstavmerker.
Av .
Det såkalte Birgitta-skapet i Trondenes kirke har fremstillinger av Birgitta (med bok), jomfru Maria med Jesusbarnet og hennes mor Anna og til høyre Katarina, Birgittas datter.
Birgitta-alterskap.

Britemesse, 7. oktober, har sitt navn etter den svenske helgenen Birgitta. Hun ble kanonisert av paven på denne datoen i 1391. Ved den katolske kalenderrevisjonen i 1969 ble imidlertid hennes minnedag flyttet til dødsdagen, 23. juli.

Faktaboks

Uttale
brˈitemesse

Fødsel og unge år

Birgitta ble født i nærheten av Uppsala omkring 1303. Hennes foreldre tilhørte aristokratiet. Hun ble giftet bort til lagmannssønnen Ulf Gudmarsson, og de bosatte seg på gården Ulvåsa i nærheten av Vadstena. På 1330-tallet ble hun overhoffmesterinne hos dronning Blanka av Namur.

Birgitta ledet familiens religiøse liv med fellesbønn og valfarter. Hun besøkte i 1339 hellig Olavs skrin i Nidaros. To år senere valfartet hun sammen med sin mann til apostelen Jakobs grav i Santiago de Compostela, en reise som fikk stor åndelig betydning for henne.

Birgitta blir Kristi talerør gjennom åpenbaringer

Da mannen døde i Alvastra kloster i 1344, kom det et vendepunkt i Birgittas liv. Hun fordelte sitt jordiske gods og henga seg til et liv i bot og bønn. Birgitta fortalte nå at hun fikk åpenbaringer fra Kristus, der han kåret henne til sin brud og sitt talerør på jorden. For at åpenbaringene skulle forstås og tolkes på riktig måte, skulle hun ta kontakt med magister Mattias. Hennes skriftefar Peter fra Alvastra skrev ned åpenbaringene på latin etter hennes diktat. For å unngå teologiske feilgrep, ble nedtegnelsene kontrollert av høyere geistlige.

Birgittas åpenbaringer er ikke høylærde teologiske utlegninger, de er mer praktiske og konkrete, ofte med utgangspunkt i misforhold i samfunn og kirke. Med tiden skulle Birgittas himmelske åpenbaringer fylle flere store bind med 1400 sider tekst.

Planer om en ny klosterorden

I 1345 skjedde det en viktig begivenhet i Birgittas liv. Kristus åpenbarte seg for henne på Vadstena slott og dikterte henne de 31 reglene, Regula Salvatoris, som skulle være rettesnor for det kloster Birgitta skulle innstifte. Kirkemøtene i 1215 og 1275 hadde imidlertid bestemt at det ikke skulle opprettes nye klosterordener, og Birgittas orden måtte derfor etableres som en variant av en eksisterende orden.

Klosterplanene kom et stort skritt nærmere konkretisering da kong Magnus Eriksson i 1346 testamenterte Vadstena slott til prosjektet. Betydelige skatteinntekter fra Norge ble også øremerket formålet.

Birgitta i Roma

Dette skrinet med levningene av Birgitta står i klosterkirken i Vadstena.
Birgitta-skrinet.

Birgitta fikk også en åpenbaring som gikk ut på at hun skulle reise til Roma og bli der til hun så paven og keiseren komme sammen. I 1349 reiste Birgitta til Roma for å få sin nye klosterregel godkjent.

Etter nye åpenbaringer foretok hun en pilegrimsferd til Det Hellige Land i 1372–1373. I Jerusalem og Bethlehem fikk Birgitta mektige åpenbaringer som blant annet fikk betydning for hvordan Jesu fødsel ble fremstilt i kunsten. Like etter hjemkomsten til Roma døde Birgitta, 23. juli 1373, i Casa di Sta Brigida, som i dag er et kloster. Hennes levninger ble fraktet over land til Danzig og videre sjøveien til Sverige. Etter syv måneders reise ble kisten hennes mottatt med stor begeistring i Vadstena 4. juli 1374.

Birgittinerordenen blir realisert

I 1370 godkjente pave Urban V Birgittas orden som en gren av Augustins klosterregel, og hun fikk samtidig tillatelse til å opprette et kloster i Vadstena. Pave Urban VI aksepterte reviderte klosterregler i 1378. Høsten 1384 ble så Vadstena kloster høytidelig innviet og ble etter hvert moderkloster til en rekke Birgitta-klostre i mange land. Klostrene skulle opprinnelig ha både nonner og munker.

Birgitta ble kanonisert av pave Bonifacius IX 7. oktober 1391. Hennes datter Katarina ble også saligkåret, og i 1489 ble Birgittas og datterens levninger forent i det fløyelskledde skrinet som fortsatt står i Vadstena kirke. I 1999 ble Birgitta utropt til skytshelgen for Europa.

I Bergen tok biskop Aslak Bolt på 1420-tallet et initiativ til å omdanne det tidligere benediktinerklosteret Munkeliv til et birgittinerkloster. Birgittas festdag ble i Nidaros bispedømme feiret med den liturgiske graden semiduplex.

Etter reformasjonen ble klostrene i Sverige og Norge nedlagt, men ordenen fortsatte sitt virke i noen katolske land. I 1911 grunnla Elisabeth Hesselblad en ny birgittinsk kongregasjon i Roma som senere fikk sitt hovedsete i huset der Birgitta levde og døde. Et ungt nonnekloster i Tiller i Trondheim er en avlegger av denne gren av birgittinerordenen.

Folkelige spor etter kulten i Norge

Britemesse er markert på nær sagt alle norske primastaver, men det er store variasjoner når det gjelder symbolbruken. Vanligst er kors, trær og piler. Et tre eller en busk på staver fra Telemark og Setesdal kan ha sammenheng med at bjørnen på denne tiden sanket lyng til hiet. En bok eller et hus forekommer også, og kan kanskje hentyde til at Birgitta var ordensstifter. Ettersom tiden var inne for å høste kålen, ble dagen også kalt kåldagen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alver, Brynjulf (1981). Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utg. Bergen.
  • Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim.
  • Farmer, David (1997). Oxford Dictionary of Saints. Oxford Universtity Press.
  • Gad, Tue (1971). Helgener. Legender fortalt i Norden. Rhodos. København.
  • Nordahl, Helge (1997). Den hellige Birgitta. Beåndet visjonær – begavet politiker. Aschehoug.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg