Brud, eller brur, i alle nordiske land betegnelse for kvinnen den dagen hun gifter seg. Hos jøder, grekere og en rekke andre folk var bruden etter eldgammel østerlandsk skikk helt tilslørt. Også den oldnordiske brud bar et slags slør, en sid hodepryd av hvitt lin (brúðar lín). Gjennom middelalderen frem til nyere tid ble bruden pyntet etter kirkens Maria-bilder, med fargede klær, gull- og sølvsmykker. Hos flere lands bondebefolkning har denne brudedrakt etter hvert fått et stedlig, nasjonalt preg. Nåtidens hvite brudedrakt med myrtekrans og hvitt brudeslør er fransk mote fra ca. 1750. Pynting av bruden var en viktig handling. Det gjelder fremdeles der de tradisjonelle bygdedraktene til bryllup blir brukt. Uttrykket «hvit brud» brukes helst ved kirkebryllup, der det også er tale om tradisjoner. Ved borgerlig vielse står bruden friere i valg av brudeklær.

Se også brudedans, brudeferd, brudegaver, brudekrone, brudepike.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.