Jakob eller Jakop våthatt, jakopsmesse, 25. juli, er en katolsk festdag til minne om apostelen Jakob den eldre. Jakob, som var bror til Johannes, tilhørte den indre krets av Jesu disipler. Det er ikke så mye som står om ham i Bibelen, men gjennom middelalderen ble det spunnet mange legender omkring hans liv og virke.

Den folkelige betegnelsen Jakob våthatt har sammenheng med at minnedagen falt midt i slåttonna og at bøndene fryktet at nedbør skulle ødelegge høyavlingen.

På 1200-tallet publiserte Jacobus de Voragine en samling av helgenlegender som ble kalt Legenda aure a (Den gyldne legende). Han forteller at Jakob misjonerte i Judea før han dro til Spania for å spre det gode budskap der. Det gikk ikke så bra, og Jakob returnerte til Judea med syv av sine disipler. Også her støtte Jakob på store problemer; til slutt ble han ført til keiser Herodes Agrippa, som befalte at Jakob skulle halshogges. Som den første apostel skal Jakob ha lidd martyrdøden 25. juli i året 44.

Ifølge denne legenden tok de syv disiplene, de samme som hadde fulgt Jakob til Judea, apostelens levninger med på en seilas som endte i Galicia. Etter mange dramatiske hendelser i Spania bygde dronning Lupa en kirke over Jakobs grav i Compostela. Andre legender vil ha det til at levningene av Jakob kom til Spania på et langt senere tidspunkt. Santiago de Compostela ble og er fortsatt et viktig pilegrimsmål for katolikker. Mange tar med seg et muslingsskjell hjem, et typisk attributt knyttet til Jakob.

Som apostel ble Jakobs messedag feiret som søndag med arbeidsnedleggelse i bispedømmene Nidaros og Bjørgvin. I Nidarosdomen var det et alter viet til apostlene Johannes og Jakob.

Jakobsmesse er avmerket på nesten alle primstaver. Symbolene varierer en god del, med sol, blad og kors som de mest frekvente. Solen kan vel forklares av årstiden, mens bladene med nervetråder kan være utviklet fra Jakobs velkjente attributt, muslingen. I kunsten er Jakob ofte fremstilt som en pilegrim med hatt, stav og flaske. En hatt som symbol forekommer helst på yngre primstaver.

Det var viktig å ta værobservasjoner denne dagen. I Inderøy i Trøndelag ble det sagt: «De blir vel te at det dryp tu hatta i år å». I sin kommentar til primstaven skriver presten Wille i Seljord: «Jakob Vaathat, kommer og pisser paa Humlen. Er den vaad, da bliver der en vaad Høsttid». I Hordaland ble det sagt at våt Jakob våthatt ga regn i fire uker.

  • Brynjulf Alver: Dag og merke: folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utgave Bergen 1981.
  • Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten: opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim 2011.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.