Manna-ask er oppkalt etter manna på grunn av sin søte sevje.
Manna er ifølge fortellinger i Mosebøkene føde som ble gitt til israelittene fra Gud mens de vandret i ørkenen.
I overført betydning brukes manna om guddommelig eller åndelig føde, eller noe etterlengtet som man uventet får.
Manna er omtalt i Andre Mosebok kapittel 16 vers 1–25 og Fjerde Mosebok kapittel 11 vers 6–9. Det er fremmet ulike forslag om hva manna kan ha vært.
Enkelte mener at Bibelens manna kan ha vært mannalav, som sammen med nærstående arter brukes som mat i Midtøsten. Det kan også ha vært den søtaktige saften som kommer fra manna-tamarisken, Tamarix mannifera, etter stikk av mannaskjoldlus, eller de søttsmakende ekskrementene fra disse skjoldlusene.
Navnet brukes også om fruktene av uekte johannesbrødtre, Cassia fistula, og den søttsmakende, størknede saften av manna-ask, Fraxinus ornus, som hører hjemme i Sør-Europa og Midtøsten og som plantes langs kysten i Norge. Saften blir til krystallinske, gulhvite klumper i luften.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.