Faktaboks

Wilma Neruda

Wilhelmina Maria Francisca Neruda; Wilhelmine Maria Franziska Neruda; Norman-Neruda; Lady Hallé

Født
21. mars 1838, Brno, Østerrike (nå i Tsjekkia)
Død
15. april 1911, Berlin, Tyskland
Levetid - kommentar
I enkelte kilder er 1839 oppført som fødselsår, trolig fordi man pleide å gjøre vidunderbarn yngre enn de egentlig var.
Virke
fiolinist
Familie

Ludvig Norman (ektemann); Charles Hallé (ektemann)

Wilma Neruda
Wilma Neruda var en fiolinist fra Morava som regnes blant de største fiolinistene på 1800-tallet.
Av /BRIDGEMAN IMAGES/NTB.

Wilma Neruda var en moravisk (tsjekkisk) fiolinist, som regnes blant de største fiolinistene på 1800-tallet.

Hennes banebrytende, mer enn 60 år lange solistkarriere gjorde henne til et forbilde for andre kvinnelige fiolinister og bidro sterkt til å gjøre kvinnelig fiolinspilling mer akseptabelt i samfunnet. Hennes samtidige sammenliknet henne ofte med Joseph Joachim, og de to ble regnet som verdens beste fiolinister.

En rekke komponister tilegnet henne verk, blant andre Niels Gade, Pablo Sarasate, Henri Vieuxtemps og Charles Stanford. Hennes stradivarius fra 1709 er fortsatt oppkalt etter henne som Lady Hallé.

Biografi

Barndom og tidlig turnévirksomhet

Wilma Neruda ble født som det tredje av elleve barn til Brnos domorganist Josef Neruda og hans kone Francisca, en begavet pianist. Foreldrene underviste både sine sønner og døtre. Wilma, som selv valgte fiolinen som sitt instrument, viste det største talentet blant dem.

I 1845 flyttet hele familien til Wien der Wilma tok timer hos Leopold Jansa (1795–1875). Faren ble familiens manager i en tid der opptredener av vidunderbarn, gjerne også av flere søsken, var svært populære.

Allerede i 1847 opptrådte Wilma, sammen med storesøster Amalie ved pianoet, foran den østerrikske keiserinnen sammen med Jenny Lind. Samme året begynte søsknenes utstrakte turnévirksomhet gjennom hele Europa. Ensemblet ble utvidet med bror Viktor på cello og søster Marie på fiolin, og far Josef spilte bratsj ved behov. Etter Viktors død overtok bror Franz rollen som ensemblets cellist. Søsknenes karriere fortsatte også etter den for vidunderbarn kritiske puberteten, noe som peker på deres musikalske kvaliteter.

Opphold i Sverige og flytting til England

The Monday Popular Concerts (1872)
Joseph Joachim og Wilma Neruda byttet på å lede The Monday Popular Concerts og avtalte trolig også repertoaret imellom seg. De opptrådte med de samme musikerne, særlig med Joachims strykekvartett, bestående av Louis Ries (andre fiolin), Ludwig Straus (bratsj) og Alfredo Piatti (cello), ledet av enten Joachim eller Neruda. Illustrasjon for The Illustrated London News, 2. mars 1872.
Av /BRIDGEMAN IMAGES/NTB.

I høst 1861 opptrådte Neruda-søsknene i Stockholm, der de opplevde enorm suksess. Oppholdet i Sverige ble derfor lengre, og søsknene knyttet kontakter til det svenske musikklivet, ikke minst til komponisten, pianisten og dirigenten Ludvig Norman (1831–1885). I januar 1864 giftet Wilma seg med Norman, flyttet til Stockholm, og ensemblet løste seg opp. Til tross for to fødsler fortsatte Neruda fiolinistvirksomheten og begynte dessuten å undervise både mannlige og kvinnelige studenter ved Kungliga Musikaliska Akademien.

Med tiden gikk ekteskapet mellom Neruda og Norman i oppløsning. Etter å ha spilt i Philharmonic Society med stor suksess, begynte Neruda å flytte sitt liv til London i 1869. Byen var en av verdens viktigste konsertbyer og tiltrakk seg datidens største musikere som Clara Schumann, Charles Hallé, Henryk Wieniawski, Hans von Bülow, Alfredo Piatti, Anton Rubinstein, Joseph Joachim og Johannes Brahms, mange av dem tyskspråklige som Neruda.

Wilma Neruda ble en viktig del av det britiske musikklivet og opptrådte regelmessig med Joachims britiske strykekvartett under Monday Popular Concerts, som gjorde kammermusikk på et høyt nivå tilgjenglig for et stort publikum og inspirerte lytterne til å spille verkene hjemme i stua.

I 1888, tre år etter sin manns død, giftet Neruda seg med Charles Hallé. Sammen dro de på lengre turneer, blant annet til Australia i 1890 og 1891 og til Sør-Afrika i 1895. Rett etter tilbakekomsten fra Sør-Afrika døde Charles Hallé, og tre år senere omkom hennes eldste sønn, alpinisten Ludvig Norman-Neruda, i en ulykke.

Etter en USA-turné i 1899 flyttet Neruda til Berlin hvor hun underviste ved Sternsches Konservatorium i noen år og fortsatte sin konsert- og turnévirksomhet helt fram til sin død.

Spillestil, image og repertoar

Liebig-bilde
Wilma Neruda og Clara Schumann på et fransk Liebig-bilde. På slutten av 1800-tallet ble det populært å samle såkalte Liebig-bilder, oppkalt etter kjemikeren Justus von Liebig, som hadde utviklet handelsproduktet kjøttekstrakt. Som markedsføringstiltak fikk kjøperne av kjøttekstrakt fargerike bilder som etter hvert ble utgitt i hele serier. At Neruda figurerte på et slikt bilde, viser hennes popularitet.

Spillestil og image

Selv om det ikke finnes noe kjent opptak av Wilma Neruda, har vi mange skriftlige kilder som kan gi oss en idé av hennes spillestil. Hennes far var interessert i å gi barna en solid musikalsk utdannelse, ikke i å dyrke virtuoser kun med fokus på teknisk briljans og spektakulær underholdning. Neruda ble en representant for en solisttype som prøver å tolke musikken på en 'sann' måte.

Når Nerudas spillestil beskrives som ren og klar, er trolig ikke bare intonasjonen og artikulasjonen ment, men også at hun var tilbakeholdende med tanke på bruk av vibrato og ikke-noterte ornamenter. Ellers beskrives hennes spill som inderlig, sjelfull, nyanserik, grasiøs, men samtidig energisk, kraftfull og teknisk perfekt. Særlig gjelder dette for bueteknikken, som roses regelmessig.

Neruda visste hvordan man eide en scene og opptrådte i kostbare og smakfulle kjoler. I tillegg var hun en tøff forretningskvinne når det gjaldt å forhandle honorarer og kontraktbetingelser.

Repertoar

Nerudas repertoar endret seg i takt med tidens musikksmak og hennes egen utvikling. Til å begynne med spilte hun virtuose verker som Heinrich Wilhelm Ernsts Le Carneval de Venise og Vieuxtemps' Fantaisie-Caprice op. 11 og Souvenir d'Amerique sur Yankee Doodle op. 17 samt kammermusikk som Ludwig van Beethovens klavertrioer, etter hvert også strykekvartetter av for eksempel Joseph Haydn, Wolfgang Amadeus Mozart og Felix Mendelssohn-Bartholdy. Musikken ble tilpasset publikumssmaken i de respektive byene. For eksempel arrangerte Ludvig Norman nordiske sanger for Neruda-søsknene som de fikk spille i København med stor suksess.

Etter at Wilma Neruda flyttet til England, bestod hennes repertoar blant annet av fiolinkonserter av Beethoven, Mendelssohn-Bartholdy, Vieuxtemps, Brahms, Louis Spohr, Antonín Dvořák, Johann Sebastian Bach, Giovanni Battista Viotti og Max Bruch. Som ekstranummer spilte hun gjerne verker av Wieniawski. Blant sonate- og kammermusikkrepertoaret, som hun bidro med å kanonisere, finner vi verker av blant andre Bach, Beethoven, Brahms, Haydn, Mendelssohn-Bartholdy, Mozart, Edvard Grieg, Franz Schubert og Robert Schumann.

Neruda var en nysgjerrig musiker som turte å introdusere nye verker til repertoaret. Så spilte hun også verker av komponister som Luigi Cherubini, Zdeněk Fibich, Donald Tovey og Ferruccio Busoni, som ikke nødvendigvis har blitt del av kanonen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Dolman, Fredrick (1890): Lady Hallé at Home. I: The Woman's World, utgitt av Oscar Wilde. Bind 3, side 171 til 174. Les intervjuet i Google Bøker
  • Gillett, Paula (2000): Musical Woman in England, 1870-1914. New York, NY: St. Martin's Press. Les boka i Internet Archive
  • Heise, Jutta (2013): Die Geigenvirtuosin Wilma Neruda (1838-1911). Biografie und Repertoire. Mit einem Anhang: Edition des Reisetagebuches der Tournee nach Südafrika (1895). Hildesheim: Olms.
  • Lahee, Henry Charles (1899): Famous Violinists of To-day and Yesterday. Boston: L. C. Page. Les boka i Internet Archive
  • Wasielewski, Wilhelm Joseph von (1893): Die Violine und ihre Meister. Leipzig: Breitkopf und Härtel. Les boka i Internet Archive

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg