Zdeněk Fibich, tsjekkisk komponist, en av Böhmens viktigste og den som førte arven etter Bedrich Smetana videre.

Fibich studerte først ved Smetanas musikkskole i Praha, men ble anbefalt å fortsette studiene ved konservatoriet i Leipzig. Her studerte Fibich klaver for Ignaz Moscheles og teori for Ernst Friedrich Richter og Salomon Jadassohn 1865–67. Etter opphold i Paris og Mannheim bosatte Fibich seg i Praha. Her var han kapellmester ved nasjonalteatret i tre år hvoretter han fortsatte som privat musikklærer.

Under studiene i Leipzig lærte Fibich fremfor allt Robert Schumanns musikk å kjenne, spesiellt ble han opptatt av Schumanns sanger og kammermusikk. Imidlertid viste det musikalske drama å ha en sterkere tiltrekningskraft på Fibich enn den romantiske lieden og kammermusikken. Med Bedrich Smetana som forbilde søkte han seg dels mot operaen, men fremfor allt mot det symfoniske diktet.

Med Schumanns og Franz Liszts melodramaer som forbilder samt den tradisjon som var utviklet i melodramaene av den gamle tsjekkiske mesteren Jirí Benda, ble disse formdannende for Fibich. Han begynte med konsert-melodramaer, men tok senere skrittet helt ut og skrev det monumentale sceniske melodrama ”Hippodamie”, en trilogi som går over tre kvelder. Hele trilogien forelå 1891. ”Hippodamie” er i virkeligheten en gjennomføring av Richard Wagners tanker og prinsipper til den ytterste konsekvens.

Fibich er imidlertid ikke bare en Schumann- og Wagner-epigon. Hans største og beste verk hører til den sentrale del av den typiske tsjekkiske musikken. Det er viktig å peke på at ettersom Smetana ikke underviste i komposisjon, ble Fibich den som kom til å føre arven etter Smetana videre til neste generasjon.

”Bukovin” (1874), ”Blanik” (1881), ”Nevesta messinská” (”Bruden fra Messina”, etter Schiller; 1884), ”Boure” (”Stormen”), etter Shakespeare), ”Hedy” (etter Byron, 1897), det sceniske melodrama ”Hippodamie” (trilogi, 1890–91).

Op. 17 i F-dur (1892), op. 38 i Ess-dur (1892), op. 53 i e-moll (1898).

”Othello”, ”Záboj”, ”Slavoj und Ludek”, ”Toman a lesni panna” (”Toman og skognymfen”), ”Der Sturm”, ”Vesna” (”Våren”), ”Am Abend” (med det berømte ”Poème”). En rekke ouvertyrer, blant andre ”Die Nacht auf der Burg Kerlstein” og ”Comenius”.

Til dette kommer klaververk (blant andre en klaverkvintett (fiolin, cello, klarinett, horn og klaver), sanger, kantater og konsertmelodramaer.  

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.