Schönbrunn

Området hadde i middelalderen tilhørt augustinerklosteret Klosterneuburg, men ble i 1569 kjøpt av keiser Maximilian 2 og omfattet da blant annet en lystgård, Katterburg, som ble påbygd i 1638—1643 med en slottsfløy i renessansestil. Dette slottet, som fungerte som enkesete for to keiserinner i perioden 1637—1683, ble totalskadet under den siste tyrkiske beleiringen av Wien.

På murene av det ødelagte slottet lot keiser Leopold 1 og hans sønn Josef 1 i årene 1696—1711 oppføre et barokkslott tegnet av arkitekten Johann Bernhard Fischer von Erlach, etter forbilde av Versailles-slottet. Barokkslottet ble fullført under keiser Frans Stefan og keiserinne Maria Teresia i 1743—1749. Arkitekten var F.N. Pacassi.

Schönbrunn var keiserfamiliens offisielle sommerresidens fra 1740 til 1918; det var keiser Franz Josephs og keiserinne Elisabeths favorittbolig, og keiseren ble født her i 1830 og døde her i 1916. Under napoleonskrigene var slottet den franske keiseren Napoleons krigshovedkvarter i 1805 og 1809; det var her han første gang møtte sin andre hustru, keiser Frans' datter Marie Louise, og deres eneste barn, Napoleon 2, hertugen av Reichstadt, døde her i 1832.

Etter keiserdømmets fall i 1918 ble Schönbrunn fra 1919 statseiendom. Store deler av slottet og parken er siden 1948 åpne for publikum.

• slott
• Wien
• Østerrikes historie
• arkitektur i Østerrike