The Moody Blues var ei britisk poprockgruppe. Etter å ha hatt litt suksess med sin form for rhythm and blues, endret de stil i 1967 og begynte å spille orkestrert poprock med «kosmiske» tekster, vokalharmonier og mellotron. På 1980-tallet fikk de suksess i USA med radiovennlig pop.

Historikk

Sammensetning

Gruppa ble dannet i Birmingham i 1964 av vokalist og gitarist Denny Laine (1944-2023), vokalist og gitarist Mike Pinder (1941-2024), multiinstrumentalist (keyboards, fløyte, munnspill) og vokalist Ray Thomas (1941–2018), trommeslager og vokalist Graeme Edge (1941-2021), og bassist Clint Warwick (1940–2004).

Gjennomslag med rhythm and blues

The Moody Blues spilte først rhythm and blues og soul, og slo gjennom med sin andre single, Go Now!. Den ble utgitt i 1964, gikk til topps Storbritannia i januar 1965 og nådde 10. plass i USA. De tre neste singlene ble imidlertid bare små hits i Storbritannia.

Utskiftninger og symfonisk stil

I 1966 sluttet både Laine (seinere medlem av Paul McCartneys Wings) og Warwick, og inn kom de to låtskriverne Justin Hayward (født 1946), vokal og gitar, og John Lodge (født 1945), bass og vokal. Deres nye symfoniske stil fikk et gjennombrudd med klassikeren Nights In White Satin (1967), hentet fra andrealbumet Days Of Future Passed (1967), som ble innspilt med et symfoniorkester. Pinders mellotron erstattet orkesteret fra og med In Search Of The Lost Chord (1968).

The Moody Blues fikk også stor internasjonal suksess med albumene On The Threshold Of A Dream (1969), To Our Childrens Childrens Children (1969), A Question Of Balance (1970), Every Good Boy Deserves Favour (1971) og Seventh Sojourn (1972), før de tok seg en fem år lang pause til fordel for diverse soloplater. Bandet drev på 1970-tallet plateselskapet og platebutikken Threshold.

Comeback

Etter comebackalbumet Octave (1978) ble Mike Pinder erstattet av sveitseren Patrick Moraz (tidligere i Yes), som ga seg i 1991. Bandet hadde mest suksess i USA på 1980-tallet. Ray Thomas sluttet i 2003.

The Moody Blues var i mange år ledet av Justin Hayward, Graeme Edge og John Lodge. Etter at Edge pensjonerte seg i 2018, holdt de ikke flere konserter. Hayward har utgitt en rekke soloplater (samt en i duo med Lodge) og også hatt solohits.

Største hits

  • Go Now (1964–1965)
  • Nights In White Satin (1970)
  • Question (1970)
  • Isn't Life Strange (1972)
  • I'm Just A Singer (In A Rock And Roll Band) (1973)
  • Gemini Dream (1981)
  • The Voice (1981)
  • Your Wildest Dreams (1986)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg