Russefeiring, Trondheim Katedralskole, 1945 av /Trondheim byarkiv. CC BY 2.0

russ

Russefeiring, Ålesund, 1986 av . CC BY 2.0

Russ er avgangselever i den videregående skolen. Russefeiringen var opprinnelig en markering av fullført videregående skole og at eleven hadde kvalifisert seg for høyere utdanning. Feiringen foregår nå i perioden 1. til 17. mai, før de avsluttende eksamenene tar til. Opprinnelig var russefeiringen knyttet til fullført eksamen artium som ble avlagt på universitetet før studenten ble immatrikulert (innskrevet ved universitetet).

Russeluen, som er russens fremste kjennetegn, ble først brukt i Oslo i 1905 og var en etterligning av den sorte studentluen. Russedresser (russeantrekk) og russekort (visittkort) er andre kjennetegn. Russen har tradisjonelt hatt en egen rolle ved nasjonaldagsfeiringene 17. mai, mange steder med egne karnevalslignende opptog, såkalte russetog.

Historikk

Russefeiring i Oslo, 2002 av . Falt i det fri (Public domain)

Mange moderne russebusser er veldig gjennomførte, spesielt de som kommer fra Oslo-området. Bussen Galleriet fra Nesbru vant Årets russebuss i 2015. 

Russebuss av . CC BY SA 3.0

Ordet russ er en forkortelse av det latinske depositurus som er en gammel betegnelse på en ung student som skal gjennomgå et opptagelseritual ved et universitet, deposisjon. Ritualet har sine røtter fra middelalderen, og selv om det har hatt mange ulike former var et sentralt kjennetegn de ydmykelser og avstraffelser den nye studenten måtte gjennom før han ble opptatt i fellesskapet. Betegnelsen deposisjon har tradisjonelt blitt forklart som avledet av det latinske uttrykket deponere cornua (legge av seg hornene), et uttrykk som viser til tradisjonen at studenten ble utstyrt med horn som ble rykket av ham under en seremoni – en symbolsk handling for studentens forvandling fra et ulærd til et lærd menneske. Allerede i middelalderen var et drikkegilde en vesentlig del av ritualet. Etter deposisjonen kunne den nye studenten immatrikuleres.

Da det første universitetet i Norge, Universitetet i Oslo, ble stiftet i 1811, ble russefeiringen et sentralt element i studentkulturen også her. Feiringens høydepunkt var det store russegildet, anført av en magister bibendi («drikkemester», toastmaster), hvor russen kom sammen med eldre studenter. Fortsatt var russefeiringen en markering av inntredelsen ved universitetet, og først i siste del av 1800-tallet gikk feiringen over til å bli en markering av fullført studieforberedende utdannelse.

Russefeiringen er altså en av de aller eldste levende akademiske tradisjonene våre – i den grad man tør kalle den en akademisk tradisjon. Sterk kritikk av feiringens til dels utsvevende form med høyt alkoholinntak er en nesten like gammel tradisjon som feiringen selv. Tradisjonen har ikke latt seg utrydde, selv ikke med forbud mot feiringen på 1700-tallet.

Russens farge var tradisjonelt (fra 1800-tallet) rød. På 1900-tallet fikk rødrussen selskap av blåruss som var avgangselever fra handelsgymnas (senere avgangselever med studiespesialisering innenfor bedriftsøkonomi eller handel- og kontorfag). I senere tid har andre varianter kommet til, som svartruss (yrkesfag) og grønnruss (landbruk).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg