Kriminalteknikk, undersøkelse av åsted, spor og spormateriale med tanke på å klarlegge hendelsesforløpet for en straffbar handling, brann eller ulykke, å belyse motivet/årsaken og å identifisere gjerningsmannen/offeret. Kriminalteknikk er en vesentlig del av det som på engelsk kalles Forensic science.

En kriminalteknisk åstedsundersøkelse omfatter fotografering, oppmåling, skissetegning, søking etter og sikring av spor (fingeravtrykk, verktøyspor, kjøretøyspor, spor etter fottøy og annen bekledning, bittspor osv.) og spormateriale (skytevåpen, patronhylser, prosjektiler, sprengstoff, andre våpen, innbruddsverktøy, skriftstykker, blekk, støv, giftstoffer, rusgifter, blod, hår m.m.). Fortrinnsvis sikres alle spor i original, eventuelt benyttes avstøpningsmasser eller avtrykksfolier.

Spor og spormateriale som er sikret, granskes (mikroskoperes, fotograferes, analyseres m.m.) i laboratorium og sammenlignes med eventuelt prøvemateriale. Et kriminalteknisk spor kan være hva som helst, og ved granskingen av sporene benyttes forskjellige undersøkelsesmetoder og erfaringsområder, bl.a. innen fysikk, kjemi, biologi, medisin og odontologi. Særlig bruken av genmateriale (DNA) har fått økt betydning som kriminalteknisk metode, f.eks for å knytte personer til åsteder eller gjenstander. Videre har behovet for å sikre beviser i data- og kommunikasjonssystemer lagt grunnlaget for nye metoder i etterforskningen av datarelatert kriminalitet. I Norge er Kripos den sentrale institusjon for kriminaltekniske undersøkelser.

Se rettskjemi, rettsmedisin og rettstoksikologi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.