Rekonstruert Nordtrønderbunad (kvinne)

Fra denne tidsperioden er det bevart seks liv – som en kjenner til – fra Nord-Trøndelag. Flere av dem er kopiert og tatt i bruk til bunaden. Et liv er i privat eie i Verdal og er i lakserød og hvit ulldamask. Et annet liv er i Norsk Folkemuseums eie, men kommer opprinnelig fra Overhalla. Det er i stripet, satengvevd ullstoff. Et liv er fra Grong. Det er i ulldamask med stripemønster og blomstermønster. Med ulike fargevarianter og stoffvarianter gir dette sju liv å velge mellom.

I tillegg er det kopiert et liv med et litt annerledes snitt. Det er også i Norsk Folkemuseums eie, men kommer opprinnelig fra Snåsa. Livet er i rødrutet ullstoff, har lengre skjøter enn de andre og i tillegg kiler i sidene. Livet lages i rutet ullstoff som i originalen og er kantet med silkeband i halsringinga.

Det er bevart mange stakker fra distriktet som passer inn tidsmessig, og tre av disse er kopiert til bunaden. Den ene er i blå ulldamask og er i privat eie, den andre er i privat eie i Verdal, og den tredje er i privat eie i Meråker. Bunadstakken er foldelagt som originalen og lages i blå, svart eller tofarget ulldamask.

I Nord-Trøndelag har det vært brukt serk uten halskrage og både med og uten håndlinninger. Noen bevarte serker har blondekant langs halsåpningen, andre har rynkesnor, og andre igjen har glatt, rund halsringing med splitt. Flere varianter er kopiert til bunaden – samtlige med håndlinninger. Overdelen av bunadserken er i finere lin enn underdelen, slik det var vanlig i de gamle plaggene. Noen serker er uten broderi, mens andre er dekorert med hvitsøm på skulderstykke og håndlinninger. Håndlinningene holdes sammen med knyteband eller med knapphull og mansjettknapper. En kan også bruke et knyteband i halsen, eller en kan bruke ei ringsprette, såkalt serknål, av sølv i halsen.

Draktbildene fra rundt 1800 viser at det var i bruk lyse forklær med trykt mønster i dette området. En har ikke funnet bevarte, trykte bomullsforklær fra denne perioden, men tilsvarende stoff fins i fôr og er mye brukt i andre plagg. Dette er derfor brukt som ei rettesnor for bunadforklærne.

I dag er det i produksjon flere bomullsstoff som passer stilmessig godt til denne bunaden. Derfor fins det et utall variasjonsmuligheter av forklestoff å velge mellom. Forkleet er foldelagt til ei smal linning, som lukkes med hekte og krok.

Det er registrert mange ulike lommer i Nord-Trøndelag, med ulik fasong og utførelse. Flere av de gamle lommene er doble, det vil si at de har to rom. Til bunaden lages de i ulike stoffvarianter med kombinasjon av fløyel og silke, og de er dekorert med metallblonder. Slike fins i dag både som håndlagde og maskinlagde kniplinger. Lommelåsen er i messing. I dag er det kopiert fire ulike lommer til bunaden: tre fra Verdal og ei fra Snåsa. I tillegg er ei lomme med lås fra Verran under arbeid.

Det registrerte draktmaterialet og de andre kildene viser at det er litt ulike alderslag representert i hodeplaggene. Det dreier seg om ulike typer luer der tobladslua er den eldste og rynkeluene er yngre, men det ser også ut til at begge luetypene har vært brukt parallelt.

Det er kopiert ei tobladslue i mønstret silkedamask i ulike farger for ugifte, og ei i svart fløyel for gifte. Begge har pannelin i bomull: en brei blonde som er festet til framkanten av luene. Det er litt usikkert om luene opprinnelig hadde slik fastmontert blonde, eller om det var ei separat underlue med blonde.

I tillegg fins to ulike typer rynkelue: svart for gifte kvinner og hvit for ugifte. De hvite luene lages i hvitt bomullsstoff og de svarte i silkesateng. Luene har glatt pannestykke og rund pull som rynkes tett til pannestykket slik at pullen står opp fra hodebunnen. Pullen rynkes også i nakken. Den hvite har stive blonder som står ut fra ørene, mens den svarte har en smal blonde langs framkanten. Begge knytes med band under haka, og rundt pannestykket knytes et silketørkle.

Skillet i fargebruk og materialbruk mellom ugifte og gifte baserer seg på skriftlige kilder.

Det er registrert flere trøyer fra denne perioden i Nord-Trøndelag, og det er kopiert to varianter til bunaden. De lages i ulldamask med linfôr, har ettersittende bol og trange, fasongsydde ermer. De lukkes foran med skjulte hekter. Det som skiller dem fra hverandre, er blant annet lengden på skjøtene fra livet og ned over hoftene. Den ene varianten har kantinger av kontrastfarget ullband ved ermesplitten og silkeband i halsringinga. Fargevariasjonen er stor, og det brukes både rød, blå og tofarget ulldamask. Denne typen trøyer regnes gjerne som innerplagg på lik linje med livet, og betraktes derfor ikke som ytterplagg. Til ytterplagg brukte en gjerne tjukkere trøyer av for eksempel vadmel.

Det brukes et silketørkle i halsen som knytes på ulike måter. I tillegg kan en bruke et større tørkle i bomull eller silke utenpå trøya. På rynkelua knytes det i tillegg et silketørkle rundt framstykket. Alle tørklærne er uten frynser eller har frynser av samme stoff som i tørkleet. Det fins mange varianter å velge mellom, og alle er tidsmessig tilpasset bunaden for øvrig.

Det brukes understakk i lin eller ull, med samme fasong som stakken. Understakken er skonert med mønstret bomullsstoff og kan gjerne være brodert. Det er bevart flere broderte understakker fra Nord-Trøndelag, og de fleste av dem knytter det seg historier til som sier at de ble lagd som brudeunderstakker.

Skal en følge tradisjonene, skal en bruke blå, rettstrikkede strømper til bunaden. Disse holdes oppe med strømpeband, såkalte flammaband, laget av ullgarn i to farger. Mange bunadbrukere velger som alternativ å bruke moderne strømper, og det fins tette, blå strømper i handelen.

Det er bevart strikkede fingervotter i Nord-Trøndelag, og slike er kopiert til bunaden.

En kan bruke en enkel skjortering i halsen på serken. Denne fins i flere utgaver, med løs torn foran. Noen har solhjulformet heng, andre er uten heng. Lommelåsen er i messing.