Rekonstruert kvinnebunad fra Nord-Trøndelag

Dette livet har en annen fasong enn de øvrige livene og lages i rutet ullstoff.

Rekonstruert kvinnebunad fra Nord-Trøndelag
Av /Norsk bunadleksikon.

Trøyene lages i ulike fargevarianter av ulldamask. Det er kopiert strikkede fingervanter.

Rekonstruert kvinnebunad fra Nord-Trøndelag
Av /Norsk bunadleksikon.

Dreier avbildet tidlig på 1800-tallet flere personer fra Nord-Trøndelag, og disse bildene har vært viktige kilder til hvordan klærne har vært satt sammen.

«Bonde Pige fra Werdalen»
Av .

I Senns draktbilde fra tidlig 1800-tall ser vi i kvinnedrakta tydelig den rokokkopregede draktskikken, med skjøttrøye og trykt forkle. Hodeplagget er av samme typen som de hvite luene til bunaden, og tørkleet til bunaden blir festet som på bildet.

«Karl og Pige fra Stods Præstegjeld»
Av .

Artikkelstart

Den rekonstruerte kvinnebunaden fra Nord-Trøndelag er en rekonstruksjon av draktskikken slik den var i Nord-Trøndelag på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Den bygger på bevart draktmateriale, men det er også brukt draktbilder samt skriftlige kilder i arbeidet. Den store variasjonsrikdommen i stoff og draktdeler er et forsøk på å gi et mest mulig nyansert bilde av draktskikken i distriktet. Bunaden er utarbeidet etter Bunad- og folkedraktrådets prinsipper og fyller fullt ut kravet om at en rekonstruksjon skal være nøyaktig kopiert etter gamle draktplagg fra samme område og tidsperiode.

Slike rekonstruksjonsprosjekter regnes gjerne som prosesser som pågår sjøl om bunaden er presentert og satt i produksjon. Etter hvert som en får ny kunnskap om den gamle draktskikken og det stadig utvikles bedre kopier av gamle stoff, videreutvikles bunaden. Bunaden ble presentert første gang i 1992, i tre ulike varianter, mens det i dag fins atskillig flere. De som ønsker å anskaffe seg en slik bunad, anbefales å ta seg litt tid, og med på kjøpet får en da innføring i drakthistorie i Nord-Trøndelag og forklaring på hvorfor bunaden ser ut som den gjør.

Det er Berit Bjerkem som står bak bunaden, og som forhandler den. Bak rekonstruksjonen ligger et registreringsarbeid av gamle draktdeler i privat eie og museer, og dette ble utført ved hjelp av lokale bondekvinnelag, historielag og enkeltpersoner og i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet. Registreringene viste tydelig at Nord-Trøndelag har vært sterkt påvirket av motesvingningene gjennom historia. På slutten av 1700-tallet var det rokokkomoten som var toneangivende, og bunaden har derfor sin forankring i denne stilen. Det kan derfor diskuteres om draktskikken bør karakteriseres som folkelig mote eller regional folkedraktskikk. Bunadene håndsyes med de tradisjonelle sømteknikkene fra tidsperioden de har utgangspunkt i.

Bunad- og folkedraktrådet konkluderte slik da uttalelsen ble gitt:

«Modellane til kvinnebunaden frå Nord-Trøndelag er i alle delar framifrå kopiar av dei draktdelane som ligg til grunn for rekonstruksjonen. Det er når det gjeld vyrkje, snitt og saum godt samsvar mellom det gamle og det nye materialet. Bunad- og folkedraktrådet vil rose arbeidet som er lagt ned, både iherdig registrering av gamalt drakttilfang og systematisk rekonstruksjon av ein gløymd og gøymd draktskikk. Det er å vone at Nord-Trøndelag vil ta vel imot bunaden med sine variantar og at arbeidet med å leite fram enno meir kjeldemateriale kan halde fram.»

I de vanlige bunadene er det festplagg som er kopiert, og ofte er de gamle plaggene som er bevart, brukt som bryllupsklær. I tillegg hadde bruden egne plagg og utstyr som skilte henne fra de andre i selskapet. Det er kopiert ei brudekrone fra Nordli i Nord-Trøndelag. Den brukes sammen med en rød stakk og ei trøye, og utstyret kan leies fra Nord-Trøndelag folkedraktsaum.

Ulike varianter av lue, liv, lomme og forkle.

Rekonstruert kvinnebunad fra Nord-Trøndelag
Av /Norsk bunadleksikon.

Draktdeler

Liv

Tre variasjoner av stoff i livet. Til venstre konelue med pannetørkle, i midten tobladslue for gift kvinne og til høgre tobladslue for ugifte kvinner.

Rekonstruert kvinnebunad fra Nord-Trøndelag
Av /Norsk bunadleksikon.

Fra denne tidsperioden er det bevart seks liv – som en kjenner til – fra Nord-Trøndelag. Flere av dem er kopiert og tatt i bruk til bunaden. Et liv er i privat eie i Verdal og er i lakserød og hvit ulldamask. Et annet liv er i Norsk Folkemuseums eie, men kommer opprinnelig fra Overhalla. Det er i stripet, satengvevd ullstoff. Et liv er fra Grong. Det er i ulldamask med stripemønster og blomstermønster. Med ulike fargevarianter og stoffvarianter gir dette sju liv å velge mellom.

I tillegg er det kopiert et liv med et litt annerledes snitt. Det er også i Norsk Folkemuseums eie, men kommer opprinnelig fra Snåsa. Livet er i rødrutet ullstoff, har lengre skjøter enn de andre og i tillegg kiler i sidene. Livet lages i rutet ullstoff som i originalen og er kantet med silkeband i halsringinga.

Stakk

Det er bevart mange stakker fra distriktet som passer inn tidsmessig, og tre av disse er kopiert til bunaden. Den ene er i blå ulldamask og er i privat eie, den andre er i privat eie i Verdal, og den tredje er i privat eie i Meråker. Bunadstakken er foldelagt som originalen og lages i blå, svart eller tofarget ulldamask.

Skjorte

I Nord-Trøndelag har det vært brukt serk uten halskrage og både med og uten håndlinninger. Noen bevarte serker har blondekant langs halsåpningen, andre har rynkesnor, og andre igjen har glatt, rund halsringing med splitt. Flere varianter er kopiert til bunaden – samtlige med håndlinninger. Overdelen av bunadserken er i finere lin enn underdelen, slik det var vanlig i de gamle plaggene. Noen serker er uten broderi, mens andre er dekorert med hvitsøm på skulderstykke og håndlinninger. Håndlinningene holdes sammen med knyteband eller med knapphull og mansjettknapper. En kan også bruke et knyteband i halsen, eller en kan bruke ei ringsprette, såkalt serknål, av sølv i halsen.

Forkle

Draktbildene fra rundt 1800 viser at det var i bruk lyse forklær med trykt mønster i dette området. En har ikke funnet bevarte, trykte bomullsforklær fra denne perioden, men tilsvarende stoff fins i fôr og er mye brukt i andre plagg. Dette er derfor brukt som ei rettesnor for bunadforklærne.

I dag er det i produksjon flere bomullsstoff som passer stilmessig godt til denne bunaden. Derfor fins det et utall variasjonsmuligheter av forklestoff å velge mellom. Forkleet er foldelagt til ei smal linning, som lukkes med hekte og krok.

Lomme

Det er registrert mange ulike lommer i Nord-Trøndelag, med ulik fasong og utførelse. Flere av de gamle lommene er doble, det vil si at de har to rom. Til bunaden lages de i ulike stoffvarianter med kombinasjon av fløyel og silke, og de er dekorert med metallblonder.

Lomme
Av /Norsk bunadleksikon.

Det er registrert mange ulike lommer i Nord-Trøndelag, med ulik fasong og utførelse. Flere av de gamle lommene er doble, det vil si at de har to rom. Til bunaden lages de i ulike stoffvarianter med kombinasjon av fløyel og silke, og de er dekorert med metallblonder. Slike fins i dag både som håndlagde og maskinlagde kniplinger. Lommelåsen er i messing. I dag er det kopiert fire ulike lommer til bunaden: tre fra Verdal og ei fra Snåsa. I tillegg er ei lomme med lås fra Verran under arbeid.

Hodeplagg

Det registrerte draktmaterialet og de andre kildene viser at det er litt ulike alderslag representert i hodeplaggene. Det dreier seg om ulike typer luer der tobladslua er den eldste og rynkeluene er yngre, men det ser også ut til at begge luetypene har vært brukt parallelt.

Det er kopiert ei tobladslue i mønstret silkedamask i ulike farger for ugifte, og ei i svart fløyel for gifte. Begge har pannelin i bomull: en brei blonde som er festet til framkanten av luene. Det er litt usikkert om luene opprinnelig hadde slik fastmontert blonde, eller om det var ei separat underlue med blonde.

I tillegg fins to ulike typer rynkelue: svart for gifte kvinner og hvit for ugifte. De hvite luene lages i hvitt bomullsstoff og de svarte i silkesateng. Luene har glatt pannestykke og rund pull som rynkes tett til pannestykket slik at pullen står opp fra hodebunnen. Pullen rynkes også i nakken. Den hvite har stive blonder som står ut fra ørene, mens den svarte har en smal blonde langs framkanten. Begge knytes med band under haka, og rundt pannestykket knytes et silketørkle.

Skillet i fargebruk og materialbruk mellom ugifte og gifte baserer seg på skriftlige kilder.

Trøye

Trøya hører med for å være kledd slik tradisjonen tilsier.

Rekonstruert kvinnebunad fra Nord-Trøndelag
Av /Norsk bunadleksikon.

Det er registrert flere trøyer fra denne perioden i Nord-Trøndelag, og det er kopiert to varianter til bunaden. De lages i ulldamask med linfôr, har ettersittende bol og trange, fasongsydde ermer. De lukkes foran med skjulte hekter. Det som skiller dem fra hverandre, er blant annet lengden på skjøtene fra livet og ned over hoftene. Den ene varianten har kantinger av kontrastfarget ullband ved ermesplitten og silkeband i halsringinga. Fargevariasjonen er stor, og det brukes både rød, blå og tofarget ulldamask. Denne typen trøyer regnes gjerne som innerplagg på lik linje med livet, og betraktes derfor ikke som ytterplagg. Til ytterplagg brukte en gjerne tjukkere trøyer av for eksempel vadmel.

Tørkle

Det brukes et silketørkle i halsen som knytes på ulike måter. I tillegg kan en bruke et større tørkle i bomull eller silke utenpå trøya. På rynkelua knytes det i tillegg et silketørkle rundt framstykket. Alle tørklærne er uten frynser eller har frynser av samme stoff som i tørkleet. Det fins mange varianter å velge mellom, og alle er tidsmessig tilpasset bunaden for øvrig.

Understakk, strømper, band og annet tilbehør

Det brukes understakk i lin eller ull, med samme fasong som stakken. Understakken er skonert med mønstret bomullsstoff og kan gjerne være brodert. Det er bevart flere broderte understakker fra Nord-Trøndelag, og de fleste av dem knytter det seg historier til som sier at de ble lagd som brudeunderstakker.

Skal en følge tradisjonene, skal en bruke blå, rettstrikkede strømper til bunaden. Disse holdes oppe med strømpeband, såkalte flammaband, laget av ullgarn i to farger. Mange bunadbrukere velger som alternativ å bruke moderne strømper, og det fins tette, blå strømper i handelen.

Det er bevart strikkede fingervotter i Nord-Trøndelag, og slike er kopiert til bunaden.

Metall

En kan bruke en enkel skjortering i halsen på serken. Denne fins i flere utgaver, med løs torn foran. Noen har solhjulformet heng, andre er uten heng. Lommelåsen er i messing.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg