kniplinger

Håndkniplet duk med mytologisk motiv.

Håndkniplet duk

Kniplinger. Del av et farget, spansk kniplingsarbeid fra 1500–1600-tallet. Museum für angewandte Kunst, Wien. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Kniplerske i arbeid i Brugge. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Detalj av et sengeteppe laget for erkehertug Albert og hans hustru Isabella, Brussel, 1599. Musée des Arts décoratifs et industriels, Brussel. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Kniplinger er en blondetype utført med tråder som slynges om hverandre og festes med knuter. Til fremstilling av kniplinger brukes kniplepinner, det vil si trepinner som trådene er viklet opp på, og en kniplepute, det vil si en overstoppet, dreibar tresylinder som delvis er nedfelt i en pute. Til finere kniplinger trenger man ofte flere hundre kniplepinner. Arbeidet blir gjerne utført etter en gjennombrutt mønstertegning som legges rundt tresylinderen. Hullene i mønsteret markeres med nåler som trådene festes til.

Faktaboks

Etymologi

De tidligste kniplingene ble sannsynligvis fremstilt i Italia og Flandern på begynnelsen av 1500-tallet. De fikk ofte navn og særpreg etter sitt opprinnelsessted, for eksempel Genova, Milano, Valencienne, Binche og Malines. Vadstena i Sverige har hatt en stor kniplingproduksjon. Nå utføres kniplinger særlig i Belgia, Storbritannia, Frankrike og Sveits, dels på gammelt vis, dels som maskinarbeid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg