Serken var laget av materialer som kunne vaskes: Lin, nesle, bomull og silke.
På 1800-tallet ble det brukt flanell, et stoff som er vevet på en spesiell måte så rettsiden er myk, nesten litt lodden. Opprinnelig var flanell laget i ull men fra 1800-tallet også i bomull. Flanell ble brukt i undertøy og nattøy fra 1820 og fremover. På slutten av 1800-tallet var det ikke lenger bare hvitt undertøy og nattøy i flanell, men stoffet forekom i mange farger og mønstringer.
Serken og skjorten hadde den romerske tunikaen som et forbilde. Tunikaen ble også brukt som undertøy av romerne, men kunne samtidig også være ytterplagg. I middelalderen brukes serken og skjorten både som undertøy og ytterplagg. Serken og tunikaen ble brukt både om dagen og natten fram til 1500-tallet. Inntil 1600-tallet og barokken omtales skjorte og serk som luksus, og ble bare brukt av overklassen. Pipekragen, kniplingskragen og kniplede mansjetter var gjerne tilbehør som ble festet til skjorten eller kjolen.
Spesialklær som nattkjole, nattskjorte og nattlue kommer i bruk blant voksne personer i overklassen fra 1600-tallet. Men de fleste sov nakne eller i serken også etter 1600. Vanlige folk brukte enklere plagg eller plagg som var så slitte at de ikke kunne brukes ute blant folk som nattøy.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.