Olaf Holtedahl var en norsk geolog. Han ble dr.philos. i 1913, dosent ved Universitetet i Oslo i 1914 og var professor i geologi samme sted i 1920–1956. Hans første geologiske arbeider var over Oslofeltets kambrosilur. I 1909–1911 var han med på ekspedisjoner til Svalbard, årene 1914–1917 utforsket han Finnmarks geologi og i 1918 arbeidet han på Bjørnøya. I 1921 ledet han en norsk ekspedisjon til Novaja Zemlja og var i 1927–1928 med på Lars Christensens antarktiske ekspedisjoner; fra disse ekspedisjonene redigerte han de vitenskapelige resultatene.

Etter oppdagelsen av permiske fossiler i Oslofeltet i 1931, vendte han tilbake til studiet av strukturer og vulkanske bergarter her. Han utførte en klassisk undersøkelse over isavsmeltingen på Romerike i 1920, og utgav i 1940 et detaljert kartverk over den norske kontinentalsokkelen. Han gav også senere bidrag til den marine geologi, blant annet om Vest-Grønland (1970).

Holtedahl publiserte en lang rekke vitenskapelige arbeider, blant annet Norges Geologi (1953, oversatt til russisk) og Geology of Norway (1960). Han utgav også populærvitenskapelige arbeider, blant annet Vår forunderlige klode (1942), Hvordan landet vårt ble til (3. utgave 1968), Fra naturens store verksted (4. utgave 1967). Han har mer enn noen annen geolog bidratt til å utvide vår viten om Norges og polartraktenes geologi. Han var først og fremst feltgeolog, og hans styrke lå i allsidighet og enorm arbeidsevne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.