Flygende tundragjess
Flygende tundragjess. Av . Begrenset gjenbruk

tundragås

Tundragjess, voksne fugler med tydelige mørke bukflekker sammen med årsunger
Tundragjess på trekk. På de voksne fuglene sees artens karakteristiske mørke bukflekker og det hvite panneblisset tydelig.
Tundragjess, voksne fugler med tydelige mørke bukflekker sammen med årsunger
Av .

Artikkelstart

Tundragås er en fugleart i andefamilien. Den tilhører slekten Anser, som består av fem arter med gråbrune gjess. Tundragås er ei lita og kompakt gås som er betydelig mindre enn grågåsa. Den kan lett forveksles med dverggås.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Anser albifrons
Beskrevet av
(Scopoli, 1769)

Bekrivelse

Tundragås på stubbåker
Mørke flekker på buken og hvitt pannebliss er gode kjennetegn på Tundragås. Dette individet er av den Grønlandske underarten (flavirostris). Det store oransje nebbet kjennetegner denne underarten. Vår og høst søker de gjerne næring på stubbåker.
Tundragås på stubbåker
Av .

Sammenlignet med de andre «grå» gjessene har tundragås en mørkebrun fjærdrakt. Hodet, øvre del av halsen, ryggen og oversiden av vingene er mørk brun. På avstand kan den ligne på ei lita sædgås. Den har imidlertid hvitt pannebliss og mørke tverrflekker på buken. Dette skiller tundragjess fra alle de andre «grå» gjessene, med unntak av dverggås. Hos tundragås strekker imidlertid ikke det hvite panneblisset seg helt opp til issen slik det gjør hos dverggås. Dessuten mangler tundragåsa den markerte gule ringen rundt øyet som dverggåsa har. Føttene er skarpt oransjefargede.

Tundragås opptrer i to underarter hvor den sibirske underarten albifrons har rosa nebb, mens den grønlandske underarten flavirostris har et større og oransje nebb. Flertallet av tundragjessene som observeres i Norge tilhører den sibirske underarten.

Lyd

Tundragås har et høyere toneleie og er ikke så grov og nasal som sine større slektninger. Lyden er vanligvis tostavet, beskrevet som «kjy-jy» eller også av og til trestavet «kjo-jo-jo».

Utbredelse

Tundragås har en tilnærmet sirkumpolar utbredelse og har det videste utbredelsesområdet av alle de «grå» gjessene. Den hekker så og si sammenhengende gjennom hele den subarktiske sonen.

Den grønlandske underarten Anser albifrons flavirostris hekkervestkysten av Grønland og den sibirske underarten Anser albifrons albifrons hekker fra Kaninhalvøya i Russland og østover til Beringstredet.

Næring

Tundragåsa spiser vegetabilsk føde som domineres av frø, korn, gress, røtter og bær. Vannplanter inngår også i dietten.

Formering

Tundragjessene ankommer vanligvis hekkeområdene i slutten av mai. De hekker på myrområder på tundraen, gjerne ved innsjøer og elver.

De fire til seks eggene legges vanligvis i juni og ruges av hunnen i 27–28 døgn. Ungene passes godt på av begge foreldrene fram til de er flygedyktige etter rundt 40 dager.

Trekk

Tundragås, underaten albifrons
De markerte bukflekkene hos tundragås sees godt i flukt, og undersiden av vingen er mørk. Fuglen på bildet er av den Sibirske underarten (albifrons) som gjenkjennes på sitt karakteristiske rosa nebb.
Tundragås, underaten albifrons
Av .

Tundragjess trekker vanligvis utenfor Norge på veien mellom hekkeområdene i nord og vinteroppholdsstedene. De grønlandske tundragjessene overvintrer i Irland og Skottland mens fuglene som hekker i Sibir overvintrer i Mellom- og Sør-Europa.

I Norge

Av og til kan spesielle vind- og værforhold resultere i at flokker med tundragjess kommer inn til kysten vår i vinterhalvåret. Det er dessuten vanlig at enkeltindivider opptrer i rastende flokker med kortnebbgås som er på trekk mellom vinterkvarter og hekkeområdene på Svalbard.

I 2021 ble tundragås for første gang påvist med hekking i Norge. Et voksent par med tre dununger ble funnet i Varangerbotn i Øst-Finnmark.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

tundragås
Anser albifrons
Artsdatabanken-ID
3468
GBIF-ID
2498017

Kommentarer (1)

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg