Dagsommerfugler, gruppe av insektfamilier i ordenen sommerfugler, Lepidoptera. Navnet dagsommerfugler betegner at artene til forskjell fra nattsommerfuglene, bare er i aktivitet på blomstene om dagen i solskinn. Grupperingen i dagsommerfugler og nattsommerfugler er vitenskapelig ingen korrekt inndeling, men begrepene brukes av praktiske grunner fortsatt ofte. Av og til regnes dagsommerfuglene som en egen overfamilie (Papilionoidea).
Dagsommerfuglene er karakterisert ved slank kropp og store, brede, ofte livlig fargede vinger som under hvile blir slått sammen loddrett på ryggen. Følehornene er enkle med kølleformet spiss; sugesnabelen er lang. Larvene er enten nakne eller kroppen er svakt håret eller forsynt med pigger. De lever som oftest enkeltvis på urteaktige planter, noen arter på busker og løvtrær. Larvene av enkelte arter, f.eks. de hvite kålsommerfugler, kan periodisk opptre i så stort antall at de får økonomisk betydning som skadedyr på kulturplanter. Puppene har hos mange former spisser og takker og til dels metallglans og er fortrinnsvis festet til trestammer, vegger o.l. enten bare med bakenden eller også med en silketråd rundt livet.
Dagsommerfuglene har særlig i varmere land med sine store og praktfullt fargede former en stor estetisk betydning som opplivende og forskjønnende element i naturen, og de er vel nettopp av den grunn meget yndede samleobjekter for amatørentomologer.
I Norge finnes 87 arter fordelt på familiene: Papilionidae, Pieridae, Nymphalidae (inkl. Satyrinae) og Lycaenidae.Artene svalestjert, apollosommerfugl, admiral, sørgekåpe, dagpåfugløye, neslesommerfugl, sitronsommerfugl og perlemorsommerfuglene hører til de største og mest iøynefallende.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.