Faktaboks

Aleksandr Dargomysjskij

Aleksandr Sergejevitsj Dargomyzjskij

Uttale
dargomˈyzjskij
Født
14. februar 1813, Dargomyzj i Tula oblast, Russland
Død
17. januar 1869, St. Petersburg, Russland
Aleksandr Dargomysjskij, 1869
Av /Tretjakov-galleriet, Moskva 𝒲.

Aleksandr Dargomysjskij var en av Russlands fremste komponister på midten av 1800-tallet. Han var en av de tidligste talspersonene for den kritiske realismen innen russisk musikk. Dargomyzjskijs viktigste verk er operaene «Rusalka» og «Stengjesten», samt de mer enn hundre romansene. Disse inntar en svært sentral plass i Russlands musikk. Han ble en brobygger mellom Mikhail Glinka på den ene siden og Cesar Cui, Milij Balakirev, Aleksandr Borodin, Modest Musorgskij og Nikolaj Rimskij-Korsakov – gruppen som ble kalt «De mektige fem» – samt Peter Tsjajkovskij på den andre.

Biografi

Dargomyzjskij fikk tidlig musikkundervisning i sitt barndomshjem. Han studerte klaver med Adrian Trofimovic Danilevskij (død 1844) i tillegg til musikkteori. 11 år gammel begynte han å komponere sanger og klaverstykker som til og med ble utgitt og vakte ikke liten oppsikt.

I 1831–1835 var han offentlig ansatt, men etter å ha møtt Mikhail Glinka ble han overbevist om at musikken var den vei han skulle gå. Dargomyzjskijs første store verk var operaen «Esmeralda» basert på Victor Hugos roman «Ringeren i Notre-Dame». Operaen forelå ferdig i 1839 og ble uroppført i 1847, men ble ingen suksess. Musikalsk var den som de fleste av hans tidligere verk påvirket av fransk romantisk musikk.

Inspirasjon fra folkemusikk

På 1840-tallet foretok Dargomyzjskij en reise til Tyskland og Frankrike. Her ble han godt kjent med François Auber /1782–1871), Giacomo Meyerbeer (1791–1864), Jaques Halévy (1799–1862) og François Fétis (1784–1871). Dargomyzjskij ble imidlertid sterkt overbevist om at en komponist måtte hente inspirasjon fra den nasjonale musikken og den nasjonale folketradisjonen. Det ville for ham si den russiske litteraturen og den russiske folkemusikken.

Etter tilbakekomsten fra Tyskland og Frankrike kom hans nye idealer blant annet til uttrykk i kantaten «Bacchusfesten» til Aleksandr Pusjkins tekst samt i en hel rekke romanser. Her er et romantisk tonespråk blitt erstattet med en nasjonalt farget musikk med et realistisk innhold. Et av hans hovedverk, operaen «Rusalka» ble uroppført i 1856 og ble svært populær.

Resitavistisk stil

I 1864–1865 var Dargomyzjskij på nytt på reise i Vest-Europa. Denne gangen ble han kjent med Franz Liszt. Fra og med nå kan man merke innflytelse fra både Richard Wagner, Franz Liszt og Hector Berlioz. Dargomyzjskijs siste opera, «Stengjesten», (fullført av Cesar Cui og Nikolaj Rimskij-Korsakov) til Pusjkins tekst over Don–Juan–temaet viser til fulle denne påvirkning. Operaen viser en resitativisk stil – det melodiske resitativet nærmer seg talespråket. «De mektige fem» så dette som et forbilde, men det hadde vanskelig for å slå igjennom hos det brede publikum.

De siste årene av sitt liv komponerte Dargomyzjskij flere symfoniske verk. Hans viktigste verk – operaene «Rusalka» og «Stengjesten» samt de mer enn hundre romansene – inntar en svært viktig plass i den russiske musikken. Særlig stor betydning har disse verkene hatt for utviklingen blant «De mektige fem».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg