New York (State)

New York (State), delstat i USA, forkortet NY eller N.Y. (ofte kalt The Empire State pga. delstatens fremtredende posisjon i unionen).

New York ligger ved østkysten og grenser i nord mot de kanadiske provinsene Ontario og Québec, i øst mot New England-statene Vermont, Massachusetts og Connecticut, i sør mot New Jersey og Pennsylvania, og i vest mot Lake Erie og Lake Ontario. Staten har et totalt areal på ca. 141 300 km² (nr. 27 av statene i USA), og har ca. 19 795 000 innbyggere (2015), (nr. 4 av statene i USA). New York ble opptatt som den 11. staten i USA 26. juli 1788. Delstatens hovedstad er Albany.

New York omfatter en rekke ulike naturgeografiske regioner. Området vest for Hudson River og sør for Mohawk River tilhører Appalachene. Dette området, som til sammen utgjør halvparten av statens areal, omfatter bl.a. de opptil 1281 m høye Catskill Mountains og det vakre innsjødistriktet Finger Lakes. Ved Lake Erie finnes en smal, ved Lake Ontario en bredere kystslette. Mellom St. Lawrencedalen i vest og Lake Champlain i øst ligger Adirondack Mountains, skilt fra Catskill Mountains i sør av Mohawkdalen. Fjellene er strukturelt forskjellige fra Appalachene, og når i Mount Marcy 1629 moh. (delstatens høyeste punkt). Mohawk har utløp i Hudson River, som kommer fra Lake Champlain og renner ut i Atlanterhavet ved New York City. Nedenfor sammenløpet med Mohawk danner Hudson et bredt dalføre, som skiller Catskill- og Adirondackfjellene fra Taconic Mountains i øst. Tallrike sjøer, særlig i Adirondack Mountains og i vest (Finger Lakes), vitner om istidens utforming av landskapet. Long Island og Staten Island hører til den atlantiske kystslette.

Klimaet er fuktig kontinentalt. Omkring 45 % av arealet er skogkledd (mest løvskog).

Les mer...

Før den europeiske kolonisasjonen begynte på 1600-tallet, var området befolket av ulike indianske samfunn, bl.a. irokesere. Helt siden kolonitiden har mesteparten av befolkningsveksten foregått som følge av innvandring; før 1890-årene vesentlig fra Nord- og Vest-Europa, senere fra Sør- og Øst-Europa. Etter den annen verdenskrig har mange svarte fra sørstatene, puertoricanere og andre vestindiere innvandret til New York. I 1970 ble New York forbigått av California som USAs mest folkerike delstat; i 1990-årene også av Texas. Mellom 1970 og 1980 sank folketallet med 3,8 % (USA: +11,4 %), hovedsakelig pga. av den store tilbakegangen i New York Citys befolkning, mens delstaten opplevde en svak vekst i perioden 1990–2000 (1,3 %). Ved folketellingen i 2010 var ca. 66 % av innbyggerne regnet som hvite og ca. 16 % svarte, mens spansk-ættede utgjorde ca. 17 % og asiater ca. 7 %. De svarte og puertoricanerne er imidlertid sterk konsentrert til New York City. Også den jødiske befolkningen er tallrik her.

Om lag 88 % av befolkningen var i 2010 bosatt i byer og tettsteder. De største er New York City, USAs største by og en av de største i verden med ca. 8,5 millioner innbyggere (2015), Buffalo har ca. 261 000 innbyggere, Rochester har ca. 211 000, Yonkers har ca. 196 000,  Syracuse har ca. 145 000 og hovedstaden Albany har ca. 98 000 innbyggere, alle tall fra 2014.

De største storbyområdene (metroplitan area) i staten er New York-Newark med ca. 23,8 millioner innbyggere (2015) og Buffalo-Cheektowaga med ca. 1,2 millioner innbyggere (2014).

Folketallet i New York ha utviklet seg sånn:

Kilde: U.S. Census. Tallene er avrundet.

Økonomien er sterkt dominert av næringslivet i New York City, som har ²/₃ av industrien og er et av verdens fremste finanssentre og hovedsete for De forente nasjoner. Byens industri er allsidig med vekt på trykkeri- og forlagsvirksomhet, media-, konfeksjons-, maskin- og legemiddelindustri, engroshandel m.m.

Buffalo er et viktig senter for tungindustrien (jern og stål), Rochester er hovedsete for Eastman Kodak (film og fotoutstyr) og Schenectady (forstad til Albany) har produksjon av kjøleskap og andre elektriske produkter (General Electric Company). Også Syracuse, Utica, Troy og Binghampton (IBM) har betydelig industri.

Jordbruket produserer melkeprodukter, grønnsaker og frukt til storbymarkedet. Fruktdyrkingen foregår særlig ved sjøene (Finger Lakes) og i Hudsondalen. Det utvinnes noe salt (lengst sørvest), dessuten gips, talkum, råolje, grus og sand m.m.

New York City er en av verdens største turistbyer, og fjell- og sjøområdet i innlandet er et yndet ferie- og rekreasjonsstrøk.

Det finnes en rekke universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner, bl.a. State University of New York, som inngår i University of the State of New York , City University of New York (grunnlagt 1847), Columbia University (1754) og New York University (1831) i New York City, Cornell University (1865) i Itacha, Syracuse University (1870), Union University (1795) i Albany og Schenectady og statsuniversitetet (SUNY, grunnlagt 1948) med avdelinger i bl.a. Albany, Binghampton, Buffalo og Stony Brook. I Troy ligger Rensselaer Polytechnic Institute (1824) og i Poughkeepsie Vassar College (1861).

Hudson er farbar for havgående skip fra New York City, som en av verdens største havnebyer, til Albany og suppleres av New York State Barge Canal System (1918). De internasjonale lufthavnene John F. Kennedy International, La Guardia og Newark (New Jersey) betjener Stor-New York, og hører alle til de travleste i verden.

• Offisiell informasjon (U.S. Census Bureau)

• Historie