Víkingur Ólafsson

Víkingurs spillestil kan beskrives som lett, elegant, nyanserik, klar og transparent. Han utstråler stor ro og kontroll når han spiller, til de grader at lytterne beskriver lytteopplevelsen forholdsvis ofte som fredfull og beroligende. Musikken får da en nesten terapeutisk funksjon.

For Víkingur gjelder det å oppdage komponistene på nytt, finne de rette klangfargene, den rette musikalske teksturen, den rette rytmikken til stykket. Det finnes for ham ikke bare én rett måte å spille et verk på. Til tider tar han seg derfor ganske store musikalske friheter med tanke på for eksempel tempovalg, rytme og aksentuering. Stykkene forblir gjenkjennelige, men lytteren har ikke hørt dem før på denne måten. Han spiller også transkripsjoner og arrangementer og tillater etterpå at de remikses elektronisk av musikere som Peter Gregson og Ryuichi Sakamoto, noe som gir musikken et improvisatorisk preg og bidrar til at den oppleves som ny.

Den utforskende eksperimenteringen med klanglige muligheter gjelder også for selve instrumentet. Mens det er forholdsvis normalt at pianisten diskuterer pianoets innstilling med pianoteknikeren, går Víkingur et skritt videre. For eksempel har han tatt opp et helt album, From Afar (2022), to ganger på to forskjellige instrumenter, et flygel og et opprettstående piano med demping, for å utforske forskjellige klangverdener. Når man kombinerer dette med de musikalske frihetene pianisten tar seg, blir resultatene delvis veldig særegne. Víkingur sammenliknes derfor – og på grunn av sin intellektuelle tilnærming til musikken og eklektiske musikksmak, ikke minst den spesielle forkjærligheten for Johann Sebastian Bachs musikk – også med pianisten Glenn Gould.

Víkingur eier et Steinway B model-flygel fra 2009 og et Longman and Broderip-taffelpiano fra 1785.

Selv om Víkingur også spiller kjente klaverkonserter av for eksempel Wolfgang Amadeus Mozart, Ludwig van Beethoven, Robert Schumann, Edvard Grieg, Maurice Ravel og Sergej Rachmaninov, er han først og fremst kjent for sine soloprogrammer, noe som viser seg ikke minst i hans innspillinger som nesten utelukkende består av solorepertoar. Det strekker seg fra barokkmusikk, for eksempel av Jean-Philippe Rameau og særlig Bach, over Mozart, Frédéric Chopin og Claude Debussy til samtidsmusikk av Philipp Glass og György Kurtág.

Viktig er i den forbindelse at stykkene på platene og i konsertprogrammene vanligvis står i et forhold til hverandre, og at de kontekstualiseres ved hjelp av CD-heftet eller muntlige introduksjoner som for eksempel beskriver Chopins forhold til Bachs musikk. Stykkene trenger heller ikke å være kjente; det å spille ukjent musikk, delvis av i dag helt ukjente komponister som for eksempel Domenico Cimarosa, kan også oppfattes som del av et formidlingsoppdrag.

I tillegg engasjerer Víkingur seg for samtidskomponister og har urframført en rekke klaverkonserter som ble skrevet for ham av blant andre Snorri Birgisson, Daníel Bjarnason og Haukur Tómasson, ved siden av soloverk og kammermusikk av for eksempel Ólafur Axelsson, Atli Heimir Sveinisson og Mark-Anthony Turnage. Av moderne klaverkonserter spiller han ellers verk av for eksempel John Adams og Thomas Adès.

Kammermusikalsk har Víkingur først og fremst vært virksom i forbindelse med festivalene han har ledet fram til 2019, Reykjavík Midsummer Music og Vinterfest. Platen Winterreise (2012) inneholder dessuten en innspilling av Franz Schuberts Winterreise, på Reflections (2021) er enkelte stykker samarbeidsprosjekter med for eksempel Hania Rami, Helgi Jonsson og bandet Balmorhea, men står utenfor den tradisjonelle kammermusikkrammen, og på From Afar spiller han – inspirert av Kurtág og hans kone – enkelte stykker sammen med sin egen kone.

Víkingur Ólafsson vokste opp med en pianistmor og en far som var komponist og arkitekt. Han ble tidlig fascinert av pianoet, og moren ble hans første pianolærer. På Island ble han dessuten undervist av Erla Stefánsdóttir og Peter Máté.

I slutten av tenårene dro Víkingur til New York for å studere ved Juilliard der Jerome Lowenthal og Robert McDonald ble lærerne hans; i tillegg tok han timer hos Ann Schein. Han avla bachelorgrad og mastergrad ved skolen før han flyttet til kjæresten sin til Oxford i 2008. Ved dette tidspunktet var han ganske ukjent, hadde ingen management, få musikalske forbindelser og ønsket heller ikke å delta i konkurranser. Han brukte tiden blant annet på å fordype seg i Bachs musikk, startet eget plateselskap, Dirrindí, i 2010, og en musikkfestival, Reykjavík Midsummer Music, i 2012.

Suksessen, særlig på internasjonalt nivå, kom sakte: I 2009 ble Víkingur for første gang nominert til Nordisk råds musikkpris, i 2011 var han solist med Islands symfoniorkester under Vladimir Ashkenazy da konserthallen Harpa ble åpnet i Reykjavík. I 2013 lagde han TV-programmet Útúrdúr om klassisk musikk for det islandske fjernsynet. Året etterpå fikk han kontrakt hos Harrison Parrott, ett av de største internasjonale kunstneragenturene for klassiske musikere. Han overtok ledelsen for festivalen Vinterfest i Dalarna fra Martin Fröst i 2015. Plateselskapet Deutsche Grammophon tegnet en eksklusivkontrakt med ham ett år senere.

Som gjennombruddsår kan 2019 regnes. Da ble Víkingur kåret til Gramophone Magazines Artist of the Year, og BBC Music Magazine kåret hans Bach-album til både Instrumental Album of the Year og Recording of the Year. I 2019/2020-sesongen var han også gjesteartist (artist-in-residence) ved Konzerthaus Berlin. Under koronapandemien ble han så gjesteartist for BBCs kulturprogram Front Row og spilte i elleve uker radiokonserter i den tomme konserthallen Harpa, noe som gjorde ham kjent for et enda større publikum. Siden har han dessuten debutert på BBC Proms (2021) og med Berlinfilharmonien (2022).

• Gramophone magazine – Artist of the Year (2019)
• BBC Music Magazine – Recording of the Year og Instrumental Album of the Year (Johann Sebastian Bach, 2019)
• Rolf Schock-prisen (2022)

Platene før 2016 har Víkingur utgitt selv. Philip Glass-platen er den første platen hos Deutsche Grammophon (del av Universal Music Group).

• Debut (2009)
• Chopin-Bach (2011)
• Winterreise (2012), Kristinn Sigmundsson, bass
• Philip Glass – Piano works (2016)
• Darkest Hour (2017, Dario Marianellis filmmusikk til Joe Wrights film ved samme navn)
• Johann Sebastian Bach (2018)
• Johann Sebastian Bach Piano & Reworks (2019)
• Debussy – Rameau (2020)
• Reflections (2021)
• Mozart & Contemporaries (2021)
• From Afar (2022), Halla Oddný Magnúsdottir, piano

• Musikk på Island
• piano

• Víkingur Ólafssons offisielle hjemmeside
• Víkingur Ólafssons offisielle YouTube-kanal