Jón Nordal, islandsk pianist og komponist, særlig kjent for sine orkesterkomposisjoner. Nordal var direktør for konservatoriet i Reykjavik fra 1957 til 1992.
Han begynte sine studier i Reykjavik, hvor han tok piano hos Arni Kristjansson og komposisjon hos Jón Thórarinsson. Fra Thórarinsson fikk han med seg sterke påvirkninger fra Paul Hindemith, og verk som Konsert fyrir hljómsveit (1949) og Bjarkamál (1956) vitner om dette.
I 1949 dro han til Zürich hvor han fortsatte studiene i piano hos Walter Frey og komposisjon med Willy Burkhard. Nordal studerte videre i både København, Paris og Roma, og sommeren 1957 dro han til feriekurset i Darmstadt. De nye impulsene manifesterte seg i orkesterverket Brotaspil (1962), et serielt fundert verk.
Nordal var imidlertid ikke fornøyd med denne strenge retningen, og kom etterhvert frem til det Bergendal kaller «en syntese av streng konstruksjon og intuisjon som både kunne disiplinere og frigjøre hans tunge, men likevel lyriske, elegiske ekspresjonisme».
Nordal har blitt nominert til Nordisk råds musikkpris flere ganger enn noen andre islandske musikere og komponister. Allerede i 1965 ble han nominert for Konsert fyrir píanó og hljómsveit (1956-57), i 1968 for Adagio (1965) for fløyte, harpe, piano og strykere, i 1972 for orkesterverket Stiklur (1970), i 1974 for orkesterverket Leidsla (1973), i 1982 for Tvísöngur (1979), i 1984 for Konsert fyrir selló og hljómsveit (1983), i 1986 for orkesterverket Choralis (1982), i 2000 for strykekvartetten Frá draumi til draums (1996-97), og i 2002 for Haustvísa (2000) for klarinett og orkester.
Nordal ble tildelt medlemskap i Kungliga Musikaliska Akademien (Sverige) i 1968.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.