Atli Heimir Sveinsson.

av Iceland Music Information Centre. Gjengitt med tillatelse

Atli Heimir Sveinsson er en islandsk komponist, og er en av de viktigste skikkelsene i islandsk musikkliv etter 2. verdenskrig. Han er kjent for å skrive musikk innenfor et bredt spekter av stiler og sjangre. I tillegg til å komponere samtidsmusikk, hvor han på en udogmatisk måte kombinerer et mangfold av forskjellige stiler og teknikker, lager han blant annet også barnesanger og diverse bruksmusikk. 

Sveinsson har eksperimentert med flere av den europeiske avantgardismens ideer, så som serialisme, aleatorikk, bruk av kvarttoner, samt utfordret instrumentalistens tradisjonelle rolle ved å instruere dem til bruk av både stemme og kropp i fremførelsene. Men Sveinsson har også skrevet tonal musikk, musikk som kan karakteriseres som ny-romantisk, og dratt veksler på mer etablerte musikalske tradisjoner, så som den islandske og japanske musikken. Ofte kombinerer han det tradisjonelle med det nye i samme verk.

Han fikk Nordisk råds musikkpris i 1976 for fløytekonserten sin, Konsert fyrir flautu og hljómsveit (1973). Det mest særegne ved denne konserten er muligens soliststemmen. Sveinsson ber først fløyten spille uten noter, deretter ut i fra tegninger, og til sist ut i fra ord. Konserten avrundes ved at fløytisten står igjen med en bambusfløyte, og får med dette også oppgaven å bestemme hvordan verket skal avsluttes.

Sveinsson har skrevet flere operaer. Den mest kjente av disse er Vikivaki (1990), en opera basert på en roman med samme navn av den islandske forfatteren Gunnar Gunnarsson. Vikivaki ble urfremført som en direktesendt samproduksjon mellom de nordiske landene i 1990, med finsk regi, norsk scenografi, islandske sangere, og med et dansk orkester på en svensk scene. 

Av andre operaer kan nevnes Damask Drum (1982), basert på den japanske teaterformen No, og Hertervig (1996-97), en opera om den norske maleren Lars Hertervig med libretto av Paal-Helge Haugen.

Andre viktige verker er Hlymi (1965) for kammerorkester, Plutôt blanche qu'azureé (1977) for klarinett, cello og klaver, 21 Sounding Minutes (1980) for fløyte, strykekvartetten Aldamót (1986) og Icerapp (2000) for orkester, samt flere solo- og korverker.

Sveinsson studerte ved Staatliche Hochschule für Musik i Köln fra 1959 til 1963, under Günter Raphael, Rudolf Petzold og Bernd Alois Zimmermann. I 1964 studerte han på Reinische Musikhochschule med Karlheinz Stockhausen på de såkalte Kursen für neue Musik. I 1965 dro han til Nederland, hvor han studerte elektronisk musikk med Gottfried Michael König. Han deltok også på feriekursene i Darmstadt.

Fra 1968 underviste Sveinsson ved flere musikkinstitusjoner i Reykjavik, og hans komposisjonselever ved konservatoriet inkluderer blant annet Haukur Tómasson, Thorsteinn Hauksson, Atli Ingólfsson, Helgi Pétursson og Kjartan Ólafsson.

Sveinsson var leder for Islands komponistforening fra 1972 til 1983, da han ble etterfulgt av Thorkell Sigurbjörnsson. I perioden 1974-1976 var han president for Nordisk musikkråd. I 1980 startet han Dark Music Days, en islandsk samtidsmusikkfestival som fortsatt eksisterer.

Han ble i 1992 tildelt det islandske parlaments æreslønn på livstid. I 1993 ble han tildelt medlemskap i Kungliga Musikalska Akademien (Sverige).

  • Bergendal, Göran. (1991). New Music in Iceland. Iceland Music Information Centre.
  • Hillenstedt, Michael. (2013). «Atli Heimir Sveinsson». I: Komponisten der Gegenwart, bind 8. Edition text+kritik.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.