Geografisk isolasjon, og relativt liten kontakt med Spania i kolonitiden, gjorde at arkaiske indianske og eldre spanske musikktradisjoner ble holdt i hevd i Chile. Indianske minoriteter har opprettholdt sine lokale tradisjoner, mens de vanligste folkemusikkformene har spanske røtter og derfor ligner på tilsvarende former i Argentina, Bolivia og Peru. De få svarte slavene som ble innført på 1600-tallet, har bare i liten grad påvirket musikklivet. Musikklivet på Påskeøya er preget av tilhørigheten til polynesisk kultur.

De indianske tradisjonene fremviser mange lokale særtrekk. Mest utbredt er mapuche- og aymara-musikken. Bruken av ulike fløytetyper i kombinasjon med trommer og strengeinstrumenter gir ofte musikken en karakteristisk klang.

De spanske misjonærene oppdaget fort musikkens makt over indianerne og begynte allerede på 1500-tallet å lære dem opp i kristen sang, og i å bygge og spille på europeiske instrumenter. Siden har kirkemusikken spilt en dominerende rolle. På 1700-tallet skjedde en viss import av franske motedanser og instrumenter. Etter at landet på 1800-tallet ble uavhengig, var det offentlige musikklivet preget av innflytelse fra europeisk nasjonalromantikk. Filharmoniske selskaper ble etablert i en rekke byer, musikkonservatorium opprettet i Santiago (1849).

Tidlig på 1900-tallet ble komponistene mer opptatt av å skape en nasjonal tonekunst. Permanente ensembler som gav regulære konserter, ble vanlige omkring 1910. Ved reorganiseringen av konservatoriet (1928), og opprettelsen av et fakultet for kunst ved universitetet (1929), fikk musikkfaget en plass i høyere undervisning. Blant internasjonalt kjente chilenske utøvere kan nevnes pianisten Claudio Arrau og tenoren Ramón Vinay.

Etableringen av Institutt for musikkutvikling ved Chiles universitet (1940) skjedde som ledd i en storstilt plan, som etter hvert førte til opprettelse av symfoniorkester, nasjonalballett, universitetskor, kammermusikkensembler, radiostasjon, musikkfestival og andre tiltak for å stimulere musikklivet i landet. Det offentlige musikklivet er etter hvert blitt mer internasjonalt orientert, og det første studioet for elektronisk musikk ble etablert i 1959. Chilenske folkesangere og grupper har gitt bidrag til internasjonal populærmusikk; de best kjente er kanskje Violeta Parra og Victor Jara.

Se også indianere (musikk) og Latin-Amerika (musikk).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.