Salvador Allende på talerstolen.

Salvador Allende av Che Mella. CC BY SA 3.0

Salvador Allende Gossens, chilensk politiker, født 1908, president i Chile for venstrekoalisjonen Populær Enhet (Unidad Popular) fra september 1970 til militærkuppet mot ham ledet av general Augusto Pinochet 11. september 1973.

Salvador Allende Gossens ble født i Valparaiso, som nest yngst i en søskenflokk på seks, hvorav bare fire vokste opp. Hans far, Salvador Allende Castro, var offentlig tjenestemann og familien flyttet med ham først til Nord-Chile (Tacna og Iquique), deretter til Santiago og Valdivia i Sør-Chile, før familien returnerte til Valparaiso i 1921, hvor han senere studerte medisin.

Som medisinstudent ble Allende bevisstgjort om Chiles sosiale problemer, og hvordan de påvirket folks helse. Han ble president for Medisinerstudentenes Forening, og visepresident for Føderasjonen av Chilenske Studenter, og ledet studentprotestene mot Carlos Ibáñez del Campo sitt diktatur (1927-1932) som bidro til dets fall.  

Allende var gift med historielæreren Mercedes Hortensia Bussi som han hadde tre døtre med: Carmen Paz, Beatriz og Isabel. Alle måte reise i eksil etter kuppet i 1973. Beatriz begikk selvmord i Havana i 1977. Isabel Allende Bussi var kongressrepresentant for sosialistpartiet fra 1994 til 2010. Fra 2010 har hun vært senator. Mercedes Hortensia Bussi ble etter Salvador Allendes død et viktig symbol for motstandsbevegelsen. Hun døde i 2009, 94 år gammel. Det var imidlertid godt kjent at Salvador Allende hadde et langvarig forhold til sin sekretær, Miria Contreras. Allende var onkel til forfatteren Isabel Allende.

Allende kjempet i 1932 for den kortvarige sosialistiske republikken (5.-16. juni 1932) ledet av hans fetter Marmaduke Grove, som både kom til makten og ble avsatt ved kupp. Han ble etter det overbevist om at sosialismen måtte kjempes frem på demokratisk vis. I 1933 var han med på å grunnlegge det chilenske sosialistpartiet, og representerte partiet i kongressen de fleste år etter 1937. Fra 1945 var han senator, og han var også president i senatet. Han var helseminister fra 1939 til 1942.

Allende spilte en viktig rolle i etableringen av en koalisjon av venstreorienterte partier i 1950-årene, og var kandidat for denne ved presidentvalgene i 1952, 1958 og 1964. Allende tilhørte i utgangspunktet de moderate kreftene innen koalisjonen. Etter en intern konflikt i koalisjonen, og økt overvåkning og press fra USA, knyttet han seg nærmere til Sovjet og Cuba, og marxisme-leninismen.

I 1970 vant Allende en knapp seier ved presidentvalget som representant for koalisjonen Populær Enhet (Unidad Popular), og han ble innsatt i sitt embete i november samme år, med løfte om en «Chilensk vei til sosialisme» via demokratiske virkemidler og uten store forsakelser.  

Blant de mest kontroversielle tiltakene han gjennomførte var nasjonalisering av kobbergruvene og utenlandske banker, økt statlig kontroll med kull, jern- og stålproduksjon og jordreform. Han gjennomførte også store økninger i reallønninger og sosiale stønader, ambisiøse helse- og utdanningsprogram, og reform av justissektoren.

Allende møtte snart sterke krav fra deler av koalisjonen om raskere reformer, og grupper av arbeidere og bønder presset på for overtakelse av fabrikker og jordeiendommer. De to siste årene av regjeringstiden var preget av interne konflikter i regjeringskoalisjonen, og aksjoner fra den økonomiske eliten og høyre-opposisjonen i landet. Disse inkluderte hamstring, svertekampanjer, svartebørs og streiker, som bidro til varemangel og inflasjon. Fra slutten av 1972 var regjeringen nærmest handlingslammet på grunn av opposisjon i kongressen.

USA hadde fra 1950-tallet forsøkt å undergrave Allendes posisjon og hindre at han kom til makten. I oktober 1970, en måned før presidentinnsettelsen, forsøkte CIA å styrte Allende i et «preventivt kupp» etter ordre fra president Richard Nixon, men mislyktes. I etterkant støttet USA opposisjonen, og drev økonomisk boikott og svertekampanjer.

Mens Allende i 1973 prøvde å få til en overenskomst med opposisjonen i kongressen, tilspisset streikesituasjonen seg sommeren 1973. 11. september 1973 ledet general Augusto Pinochet et militærkupp, gjennomført med bombeaksjoner mot presidentpalasset La Moneda og påfølgende massearrestasjoner av Allendes støttespillere.

USA som hadde støttet Allende-kritiske krefter i militæret, støttet nå Pinochets regjering. Det var lenge uklart om Allende hadde begått selvmord eller ble drept i kampene etter angrepet. Etter en gjenopptakelse av saken, konkluderte høyesterett i 2014 at han hadde begått selvmord.

  • Allende, Salvador (1939). La realidad medico-social de Chile, Santiago: Ministerio de Salubridad, Prevision y Asistencia Social.
  • Debray, Regis (1971). The Chilean Revolution; Conversations With Allende. New York: Pantheon Books.
  • Devine, Jack (2014). «What Really Happened in Chile The CIA, the Coup Against Allende, and the Rise of Pinochet». Foreign Policy, July-August.
  • Hove, Mark T. (2007). «The Arbenz Factor: Salvador Allende, U.S.-Chilean Relations, and the 1954 U.S. Intervention in Guatemala.» Diplomatic History,Volume 31,  Issue 4, pages 623–663.
  • Winn, Peter (2005). «Salvador Allende: His political life … and afterlife». Socialism and Democracy, 19:3, 129-159, DOI: 0.1080/08854300500258045

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.